Torsdag behandlet Kringkastingsrådet NRKs valgomat for stortingsvalget 2021. Bakgrunnen var klager på at NRK ikke hadde inkludert småpartiene som stilte til valg i år.
For velgere som tok årets valgomat hos NRK, ville man ende opp med ett av de ni store partiene som stilte til stortingsvalget.
En av klagene mener NRKs valgomat er diskriminerende overfor dem som stemmer på de mindre partiene.
Nyhetssjef i NRK, Kyrre Nakkim, forklarte i innledningen i rådet at NRK har valgt å fokusere på de ni partiene som får 96 prosent av stemmene.
Han påpeker likevel at NRK gjorde leserne oppmerksomme om de nærmer seg et av de mindre partiene i valgomaten.
– Da kom det en anbefaling i valgomaten som gjorde leserne oppmerksom på at de også burde sjekke det gjeldene partiet. Vi lenket også til partiprogrammet deres. Selv om det ikke var en del av valgomaten, så gjorde vi dem oppmerksom på at disse partiene eksisterte, sier Nakkim.
Valgomat med 18 til 20 partier
Under årets stortingsvalg klarte partiet Demokratene å komme over 1 prosent-grensen.
Protestpartiet Pasientfokus klarte på sin side å få et mandat på Stortinget fra Finnmark.
Nakkim påpeker at NRK har dekket flere av de mindre partiene på flere av mediehusets flater.
En løsning om å inkludere flere partier i valgomaten er fullt mulig, men NRKs nyhetssjef stiller spørsmålstegn om det vil være gunstig for velgerne med en valgomat med opptil 20 partier.
– Hvordan løser man en valgomat hvor ett parti har en kjernesak, som «Nei til EØS», spør Nakkim.
Rådsmedlem Vebjørn Selbekk påpeker at valgomaten har stor betydning for velgernes valg av parti.
Selbekk lurer på om NRK ser dynamisk på utviklingen av valgomaten til fremtidige stortingsvalg og kommune- og fylkesvalg.
Han peker på at Demokratenes oppslutning i dag ligner på det Rødt og tidligere Rød Valgallianse hadde for noen år siden da, de etterhvert ble innlemmet i NRKs flater.
– Hva skal til for at nye partier kommer inn? Er det noe dynamikk rundt dette? Foregår det noe revurdering av kriteriene av hvilke partier som blir med?, spør Selbekk.
Rådsmedlem Ove Vanebo mener spørsmålet om det er riktig håndtert må vurderes ut fra behovene.
– I mitt hode er det mest krevende for folk å skille mellom de mer etablerte partiene som blir veldig like. De mindre partiene blir veldig særegne og representerer ytterpunktene i helt spesielle saker. Derfor tenker jeg at de som så sterke meninger vil antageligvis ikke ha behovet for en valgomat, sier Vanebo.
– Dynamisk hele veien
Nakkim bekrefter at vurderingene er dynamisk.
– Selvsagt må vi ta en ny vurdering om to og fire år. Vi har hatt diskusjoner underveis om hva vi gjør med partier som Pasientfokus og Demokratene, sier Nakkim.
Han viser til at NRK tidligere har gjort endringer i dekningen av valgkampen hvis et parti ligger an til å få mange stemmer.
– Det gjorde vi med Bompengepartiet FNB for to år siden som vokste voldsomt på vårparten. Vi har også tidligere gjort det med MDG og Rødt. Så dette er noe vi vil se på. Jeg skal ikke forhånds-konkludere, men vi ser meningsmålingen underveis. Dette er dynamisk hele veien, sier Nakkim.
