NRK står ved et veivalg mellom tradisjon og nyskapning

I diskusjonen om NRKs fremtid, hvor nedleggelser av sentrale programmer har blitt et tema det siste året, ser vi også kontroversen rundt NRKs rolle innen humor. 

Det populære humorprogrammet 4ETG er bare ett av flere humorprogram som de siste året ikke har fått forlenget levetid. Komiker Erlend Mørch uttrykte i fjor høst at NRK var forbipassert i humorbransjen, og han var ikke alene i denne bekymringen. 

Mange av hans kolleger sluttet seg til i et kollektivt og frustrert kor, en reaksjon på det som oppfattes som skremmende tendenser i NRKs humorsatsinger.

Urovekkende vending

I løpet av de siste årene har NRKs humorsatsinger tatt en urovekkende vending, og nå ser det ut til at de har kommet til det punktet der humoren er begrenset til kortformaterte sketsjer. Disse sketsjene fremstår klart som resultatet av byråkratiske bestillinger, hvor komikerens egen frie vilje og kreative uttrykk er blitt betydelig begrenset

Dette har ført til en følelse av at den kunstneriske integriteten til komikerne er blitt kompromittert til fordel for institusjonelle retningslinjer. Det reiser viktige spørsmål om hvordan NRK kan støtte humor og kreativ utfoldelse uten å innskrenke kunstnernes uavhengighet. 

I diskusjonen om NRKs fremtid er det derfor avgjørende å utforske hvordan NRK kan være en plattform som gir kunstnere større frihet til å utforske og uttrykke seg, samtidig som den oppfyller sitt samfunnsoppdrag. Balansen mellom institusjonelle krav og kunstnerisk autonomi blir avgjørende for å gjøre NRK til en vital aktør innen humorbransjen og samtidig bevare kunstnernes frihet til å skape innhold med ekte komisk verdi.

Balansen med nye plattformer

Det dukker også opp en interessant observasjon om NRKs tilnærming til digitale plattformer, hvor det virker som noen ønsker å distansere seg fra Instagram, og spesielt TikTok som en strategi for å nå yngre målgrupper. 

Det ser ut til at de kanskje ikke har fullt ut anerkjent at aldersprofilen til disse plattformene harmonerer med deres egen visjon. 

Det er interessant å se at de entusiastisk har vurdert muligheten til å realisere denne visjonen, men nå synes å gå bort fra det. Buzzordene «attention span» hadde tidligere fått fotfeste, men hvor strategien nå for å engasjere de unge viskes ut igjen

Dette bringer tilbake minner om en tidligere episode da begrepet "sosiale medier" først begynte å få fotfeste. NRK, vår nasjonale allmennkringkaster, fremstår nesten som Trine Grung anno 2011. Akkurat som Grung, som i begynnelsen av 40-årene viste en bekymring for å bli digitalt utelukket, ser det ut til at NRK ønsker å være i førersetet av den nye dillen, og virker således usikker til hvor de selv står i forhold til eierskap til begrepet «sosiale medier».

Disse parallellene antyder en gjentakelse av historien, hvor strategien for allmennyttig humor også følger et lignende mønster. Det virker som om de samme mekanismene som drev ønsket om å være på høyden av sosiale medier, nå også driver viljen til å være relevant innen humor. 

Dette reiser viktige spørsmål om balansen mellom å tilpasse seg nye plattformer og å bevare en autentisk og kunstnerisk tilnærming til humor, uavhengig av trendene som råder.

Allmennkringkasterens dilemma

Som allmennkringkaster er NRK nødvendigvis underlagt en del byråkrati, retningslinjer, og prosesser som kan oppfattes som trege. 

Men denne rollen burde også være en plattform for innovasjon, tålmodighet og åpenhet for nyskapende ideer.

NRKs modell kunne vært langt mer fleksibel enn slik den står i dag. Her skjer vurderingene internt i avdelingen. NRK benytter seg av en mindre byråkratisk "dialog-modell", men som i større grad baserer seg på nesten kun dialog med produserende avdelinger og deres kompetanse innen innovasjon og vurdering.

Hva vi i NRK lærte av å være på TikTok

Det ser ut til at innholdet i stor grad blir formet av de ansvarlige for programmene, som vanligvis utgjør en fast redaksjon. Mens denne praksisen gir stabilitet, reiser det også spørsmål om mangfold og å gi enkeltpersoner som både skriver manus og står for pitch, en større mulighet til å bli hørt og påvirke retningen til programmet. 

Det er verdt å reflektere over om det nåværende systemet begrenser potensialet for kreativitet og variasjon, og om det er på tide å vurdere en mer inkluderende tilnærming som gir enkeltpersoner et større spillerom til å forme innholdet i programseriene. Dette kan skape et mer dynamisk og variert medieunivers som bedre reflekterer ulike stemmer og perspektiver.

Omfavne friheten

NRK har historisk sett vært den eneste aktøren innen norsk kringkasting, fram til starten av 90-tallet, men som med alle institusjoner har de også utfordringer. 

En interessant kontrast er tydelig når vi ser på Humornieu, som siden oppstarten har stått for en imponerende støtte til norske humortalenter sammenlignet med NRKs innsats.

Med sin skaperkraft både på scenen og på nett, utstråler en entusiasme og frihet som skiller seg fra det byråkratiske inntrykket man noen ganger forbinder med allmennkringkastere. En betydelig del av Humornieus suksess kommer fra dedikerte enkeltpersoner og deres dugnadsinnsats, ledsaget av støtte fra en engasjert gjeng og en liten drahjelp fra Morten Ramms lidenskap og navn. 

I korte trekk er NRK fint å ha, men ikke noe som det blir brukt mye tid på

Mens komikere, utålmodige med å få svar fra NRK, tar initiativet til å skape kortformathumor for Humornieu på egne premisser, har dette vist seg å resonnere sterkt med ungdommen. 

Dette indikerer at det er en verdi i å omfavne friheten og umiddelbarheten. Det å vurdere en lignende tilnærming kan være et fruktbart skritt for NRK, og det viser at publikum setter pris på dynamikken og kreativiteten som slike tilnærminger gir.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.