Da jeg hørte nyheten om at Roger Aarli-Grøndalen skulle bli ansvarlig redaktør for PR-byrået Sannum og Bergestuens podkast Tut & Mediekjør, ble jeg rett og slett litt paff.
Tirsdag forrige uke ble det foreslåtte samarbeidet lansert. Søndag beskrev Dagbladets sjefredaktør Alexandra Beverfjord det som ubegripelig samrøre. Mandag denne uka la redaktør Aarli-Grøndalen seg langflat, fordi han mente han burde informert Journalistens nye styre først. Prosjektet er derfor lagt på is inntil styret skal behandle saken 31. mai.
Det burde ikke være nødvendig å vente på styrebehandling. Det klokeste vil være å bare avslutte det, først som sist.
Det framstår i hvert fall helt utenkelig for meg at redaktøren for organet som er utgitt av Norsk Journalistlag, kan stå ansvarlig for en podkast der programlederne tilhører PR-bransjen og eksplisitt ikke kunne vært medlemmer.
En god idé, om bare ikke ...
Sannum og Bergestuen har mye relevant erfaring. Eva Sannum har tidligere vært i medienes flomlys og sittet i PFU som representant for allmennheten i 14 år. Hun var også med i Presseforbundets kildeutvalg.
Svein Tore Bergestuen har blant annet vært journalist, redaktør og foreleser ved Institutt for journalistikk. Han var også tidligere ute enn resten av Presse-Norge med å ta Bjørn Olav Jahrs parti i Baneheia-saken.
Antagelig er det denne samlede erfaringen som gjør at podkasten deres ofte er veldig god. De tar opp relevante saker, har uttalelser fra flere sider, noe vi som driver med podkast og journalistikk vet er tidkrevende. At de vil følge Vær Varsom-plakaten, er forbilledlig.
Samarbeidet hadde vært en god idé om ikke Sannum og Bergestuen, kort etter å ha startet podkasten, også startet et PR-byrå. Et byrå som i dag har, og har hatt, mange store og små medier, inkludert Medier24, på kundelista.
Så lenge det er PR-rådgivere som står bak, kan ikke podkasten regnes som redaksjonell utgivelse, og den kan heller ikke ligge under et redaktørstyrt organ.
Etterlyst: Ryggmargsrefleks
Journalisten dekker presseetikk ukentlig, og har dyktige redaktører og journalister som har vært årevis i pressen. Så hvorfor har ikke ryggmargsrefleksen de har i andre sammenhenger, slått inn her?
Å sitte i denne jobben har lært meg at medier, som ser andre i kortene hver dag, ikke alltid har avstanden som trengs for å forstå når de selv går i baret. Dette prøver jeg også å minne meg selv på.
Også vi har hatt kontakt med Sannum og Bergestuen. Inntil i fjor høst hjalp de Tjuefire-konsernet (deriblant Medier24) med sosiale medier-strategi (gjennom datterselskapet Furore).
Før det har Medier24 (i likhet med Journalisten) i en periode i 2020 og 2021 fått podkasten til gjennomlytting et par dager før den ble sendt, for å vurdere om noe var verdt redaksjonell omtale. Vi embeddet også podkasten. Såvidt jeg kan se, resulterte det i det totalt ni saker.
Flere av tekstene er basert på egen gjennomlytting og utvelgelse. Men vi gjorde et par dårlige vurderinger underveis, som å kalle det et redaksjonelt samarbeid, sette en tekst på trykk i sin helhet med vår byline, og lage en byline til dem der vi skrev «i samarbeid med Medier24». Vi hadde diskusjoner internt fordi vi syntes det ble rotete. Til slutt ble det gjensidig avsluttet høsten 2021.
Ikke lær av andres dårlige beslutninger
Jeg leser kommentaren til Aarli-Grøndalen som at han mener åpenhet rundt kundelistene er hovedproblemet med deres samarbeid.
Kundelister er ofte tema når folk bytter jobb - fra PR til politikk eller journalistikk. Hvis de to hadde sluttet som PR-rådgivere og blitt ansatt i Journalisten hadde det vært relevant. Når de fortsatt er PR-rådgivere er det ikke kundelistene som er hovedproblemet.
«Utgangspunktet for vår vurdering, er at det lar seg gjøre i andre prosjekter der norske mediehus har redaktøransvaret for programmer ledet av profiler med bindinger, verv eller annen virksomhet på siden», skriver Aarli-Grøndalen i kommentaren.
Eksemplene er NRK-profiler som har vært involvert i kommersiell virksomhet og at VG har redaktøransvar for programledere med kommersielle bindinger andre steder.
VGs samarbeid med influenserbyrået Max Social kan åpenbart virke problematisk, og NRK burde også tenke seg om når det gjelder kommersielle oppdrag.
Men å bruke andres dårlige beslutninger som rettesnor, er ikke nødvendigvis en god strategi. Særlig ikke hvis hovedmålet for mediet er å dekke andre medier, deriblant deres pressetiske overtramp.
Etterlyst 2: Brems
Så lenge Sannum og Bergestuen er PR-rådgivere, kan de ikke samtidig lage et redaksjonelt produkt. Det ville vært et åpenbart brudd på punkt 2.2. i Vær varsom-plakaten: «Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.»
Aarli-Grøndalen nevner det, men ser ikke ut til å ha tatt det helt på alvor. Det overrasker meg. Og jeg lurer på hvordan diskusjonene har vært i forkant. Og om det har vært nok av dem.
Journalisten-redaktøren forklarer at det hele startet med en oppfordring fra styret om å se på samarbeid med ulike podkaster. Tut & Mediekjør ble nevnt som en mulig partner.
Styret i Journalisten består av flere erfarne journalister og fotografer. Også der burde noen sett, og sagt, at dette samarbeidet var en dårlig idé, allerede for et år siden. At dette vil svekke tilliten og troverdigheten til en avis som lever nettopp av å se mediebransjen nærmere i kortene.
Journalisten-redaktøren forteller til Medier24 at han er en utålmodig person og liker at ting skjer raskt.
Som han sier selv, er det fordeler og ulemper ved det. I hverdagen vil jeg tro det primært er en styrke. Men det krever at det finnes en brems et sted.
Hvis jeg kommer med en idé av typen som kan skade tilliten til Medier24, håper jeg styreleder eller noen internt vifter intenst med hånda.
Og at jeg lytter til erfarne mediefolk og snur i tide. Det håper jeg også Aarli-Grøndalen gjør.
Jeg har uttalt meg breialt om Journalisten tidligere, antagelig fordi fotballsupporteren i meg trigges når det gjelder konkurranse mellom medier. Det kan komme et par slengbemerkninger, og så tar man hverandre i hånda etterpå og takker for kampen (med mindre det er Lillestrøm).
Kollegene i Journalisten og redaktør Roger Aarli-Grøndalen har laget mye sterk journalistikk, og det hender jevnlig at jeg irriterer meg over saker de har, som vi burde hatt. Men ikke denne gangen.
––––––––––––––––––––
Kort tid etter kommentaren ble publisert, kunngjorde Tut og Mediekjør at de trakk seg fra samarbeidet.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
