Slik skaper media mer trans- og homofobisk retorikk

Nylig ble rapporten Anti-Gender Tactics in Europe publisert, skrevet av forskere tilknyttet det EU-finansierte prosjektet RESIST, som dokumenterer hvordan LHBT+ rettigheter angripes i Europa. 

Rapporten dokumenterer mainstream medias sentrale rolle, i å legge til rette for og promotere antikjønns-retorikk i samfunnsdebatten. 

Funnene bør føre til kritisk selvrefleksjon, også i norske redaksjoner.

Under Angrep

Funnene viser at særlig trans-rettigheter, men også skeives rettigheter mer generelt, er under angrep fra det som kalles antikjønn-bevegelsen. 

Betegnelsen viser til ideologiske grupperinger og politikk som kjemper mot kvinners reproduktive rettigheter, kjønnslikestilling, og LHBT+ rettigheter. 

Disse bevegelsene er uensartede og opererer globalt, inkludert i Norge og Norden. 

Et sentralt fellestrekk er at ‘kjønn’ fungerer som et samlende ‘lim’ i kampen mot progressiv sosial endring. Ikke minst mot forståelsen av kjønn som et sosialt, mangfoldig fenomen, som må forstås i sosial og kulturell kontekst, ikke simpelthen som en uforanderlig effekt av biologi. 

En viktig taktikk som vi også ser i Norge, er å insistere på at trans og skeiv identitet er resultat av aktivisme, ideologi, eventuelt mental sykdom; dermed er det legitimt å angripe LHBT+ rettigheter. 

Dette viser min egen forskning på tematikken, og det viser seg til stadighet i mediedebatten og kommentarfeltene.

Ett av mange eksempler er VGs omtale av en ung transperson, som mange har påpekt er et problematisk portrett, ved bl.a. overlagt feilkjønning og ubalansert, negativt fokus. 

Legger til rette for antikjønns-retorikk

RESIST- rapporten dokumenterer mainstream medias sentrale rolle i å legge til rette for og promotere antikjønns-retorikk i samfunnsdebatten. 

Særlig påpeker den at de senere års ekstreme trans-synlighet i media er preget av sensasjonalisme og nedverdigende søkelys på trans-identitet som problem, spesielt når det gjelder helsehjelp. Selv om angrep på LHBT+ personer ikke er noe nytt, viser funnene at intensiteten og graden av koordinasjon i anti-kjønns angrep, særlig gjennom digitale medieplattformer, er nytt.

Dette fokuset bidrar sterkt til å eskalere anti-trans retorikken både i politikken og den generelle samfunnsdebatten, spesielt fordi transpersoner selv sjelden får slippe til og dele sine erfaringer og kunnskap. 

Studien er unik idet den er den første som analyserer både media, politiske og samfunnsmessige debatter i forhold til antikjønnspolitikk, og i en rekke europeiske land. 

Også relevant i Norge

Funnene er høyst relevante også i norsk kontekst, selv om RESIST-prosjektet ikke eksplisitt omfatter nordiske land. Lignende perspektiver ble for eksempel reist i paneldebatten «Medias rolle i transdebatten» under Trans Pride-uken i Stavanger i april. 

Ekstremismekommisjonens rapport som ble publisert i mars, påpeker at LHBT+ rettigheter er under press fra ekstreme bevegelser; noe som ikke minst terrorangrepet mot Oslo Pride 25. juni 2022 viser. 

Aktivist eller journalist?

RESIST-rapporten bør leses grundig og resultere i kritisk selvrefleksjon i redaktørstyrt media, særlig når det gjelder dekningen av kjønns- og seksualitetsmangfold og kompetansegrunnlaget som benyttes i formidling av kunnskap om utsatte minoriteter.

Denne artikkelen har forslag til flere gode huskeregler, slik som å anerkjenne foretrukket pronomen, og ta ansvar for å forholde seg til relevant, dokumentert fagekspertise og forskningsbasert kunnskap, bl.a. statistikk som viser at de færreste transpersoner angrer på kjønnsbekreftende behandling. 

Ikke minst, som de selv etterlyser, må trans- og ikke-binære folk selv få slippe til i langt større grad enn hva som er tilfelle i dag

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.