KI-sjef i Stavanger Aftenblad, Elin Stueland, her sammen med den digitale assistenten og det interne verktøyet Sakki. Han har fått sin egen avatar som er limt inn i dette bildet.
Foto: Magnus Kolstad/ Montasje: Inga Sverdrup
MENINGER:
Nå snakker vi alle samme språk
«Ikke tålmodig nok til å lese nyhetene? Dårlig syn? Vanskelig å forstå norsk? 2025 blir året der vi kan bable forståelig til hverandre», skriver Elin Stueland.
Oppmerksomhet er kanskje den mest krevende valutaen vi har i mediebransjen. Men kunstig intelligens (KI) er den revolusjonen vi trenger for at komplekse nyheter skal bli tilgjengelige for de mest krevende målgruppene.
Alle skal med
Vi har drøssevis av forskjellige behov og interesser – noen foretrekker TikTok fremfor tekst, andre vil bare lytte – fordi de går seg vill i lange avsnitt. Av og til er det uoverkommelig å få oversikt i kompliserte saker som angår deg på en eller annen måte.
Konsekvensen av lav attention span (oppmerksomhetshorisont) er at mange blir avskåret fra samfunnsdebatten. Ifølge SSB er sosiale medier den vanligste kilden til informasjon for tenåringer, der er det algoritmene – altså din egen atferd – som avgjør hva du blir eksponert for.
I Stavanger Aftenblad kan du lese kortversjoner av artikler – og resultatene er tydelige: Flere leser og engasjerer seg når de får en liten teaser først. Det er rett og slett enklere å hive seg over en artikkel når du allerede har fått et kort glimt av hva den handler om, i stedet for å ta sats for å lese lange artikler som ofte har mange fremmede ord. Oppsummeringen er KI-generert.
Og: Nå kan artiklene i Aftenbladet lyttes til når du ikke får helt til å lese.
En klonet versjon av journalist Ola Myrset sin stemme gjør at du kan høre på nyhetene, enten du tar oppvasken, er på joggetur, eller sitter fast i kø på vei til jobb.
For noen er dette praktisk. For andre – som de med nedsatt syn eller lesevansker – kan dette bety at de endelig får lik tilgang til nyhetsinnholdet. Stemmen er KI-generert.
«Tilgjengelighet er journalistikkens fremtid», skriver mediedirektør Joe Amditis i en rapport om KI-fremtiden i Harvards Nieman Lab. Han påpeker at funksjoner som alternativ tekst for bilder ikke bare gjør innholdet tilgjengelig for synshemmede, men også gjør søk bedre – og dermed utvider rekkevidden til mediene. Amditis argumenterer for at tilgjengelighet bør være en integrert del av journalistisk praksis.
En selvfølge, sier du. Men det er enormt ressurskrevende, et ord som i strengt tatt betyr dyrt. Men – nå er det mulig, Aftenbladet har for eksempel tekstet julens versjon av Trafikksentralen – da kan også de med hørselshemming få med seg innholdet. Tekstingen er gjort ved hjelp av KI.
Personlige nyhetsformat
Sammen med de enorme mulighetene følger det med et stort ansvar. Når aviser bruker KI til å klone stemmer fra kjente journalister, kan det styrke nærhet og troverdighet. Leserne får jo høre stemmen til en de kan stole på.
Samtidig er det viktig å være tydelig på at dette faktisk er en KI-generert stemme. Åpenhet skaper tillit.
Da TV 2 lanserte KI-genererte «KI-Kjetil», basert på nyhetsanker Kjetil H. Dahle, under det amerikanske presidentvalget, åpnet de for en ny måte å engasjere publikum på. Men det krevde at de var ærlige om bruken av teknologien – og at publikum forsto hva de lyttet til.
Tyske Bild har integrert KI som en del av nyhetstjenesten sin. Det er bare starten på en ny type nyhetsformidling.
I løpet av 2025 vil du oppleve at du chatter med avisen din for å holde deg oppdatert. Dialogen er den nye scrollen.
Vi, en flokk
KI kan gi enda mer enn fleksibilitet. Hva om vi også kunne oversette artiklene til flere språk?
Tenk på engelsktalende i oljen eller innvandrere som ikke har lært helt norsk. Når de ikke får tilgang til den samme informasjonen om skolesystemet, rettigheter eller politiske saker, blir det vanskeligere å forstå det norske samfunnet.
I Sverige har Aftonbladet begynt å gi utvalgte saker på arabisk. Hva om vi gjorde noe lignende i Norge?
Ved å tilby nyheter på flere språk kan vi hjelpe alle disse små og store gruppene til å finne sitt felles ståsted. Samtaler som danner de «knyttede cellene» i lokalsamfunnene våre blir tilgjengelige for flere, og vi får muligheten til å bygge et samfunn der alle, uansett språk, får tilgang til de samme nyhetene.
Aftenbladet jobber med en løsning der artiklene kan konverteres til korte videoer ved hjelp av KI. Kortvideoer er en gyllen mulighet for at alle med kort oppmerksomhetshorisont også kan bli engasjert i det de voksne snakker om.
Livets beste assistent
Hvor går da grensen for hvor maskinene kan hjelpe redaksjonene?
Ta debattspaltene som eksempel: Dagens Nyheter i Sverige har forbudt KI-genererte debattinnlegg – de vil være sikre på at det er spaltistene selv som har skrevet.
Men KI kan jo være en uvurderlig hjelp for mennesker som strever med å formulere seg skriftlig. KI kan fungere som en støttespiller som hjelper flere til å delta i debatten.
Jeg mener at dersom vi senker terskelen for å delta, får flere utløp for sine meninger, og demokratiet styrkes. Det er fremdeles avsender som må stå bak ytringen.
Teknologien er et verktøy, men det er fortsatt de redaktørstyrte mediene som sikrer at innholdet oppfyller kravene til presseetikk og journalistiske standarder.
For første gang har mediebransjen muligheten til å skape en nyhetstjeneste som virkelig inkluderer alle – uavhengig av språk, leseferdigheter eller teknologisk kompetanse.
Når alle får tilgang til den samme informasjonen på egne premisser, legger vi grunnlaget for en felles forståelse og et mer inkluderende samfunn.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
