For 10 – 12 år siden snakket alle i bransjen og utdanningene om at programmering kom til å komme for fullt som et journalistisk verktøy.
Vi visste allerede at vi måtte integrere datajournalistikk i utdanningen, men måtte vi også nå lære studentene å kode? Meningene var delte, og hos oss ved NLA endte vi opp med gi noe innføring i HTML og hvordan man kan integrere JS-kode (embed). Men selve kodingen har vi holdt oss unna.
Nå vet vi litt mer om omfanget. For første gang i Norge har bruk av programmering som metode i gravejournalistikk blitt systematisk gjennomgått, ved å lese SKUP-rapportene systematisk, og å gjøre intervjuer med sju av teamene som har jobbet mest med koding. Resultatet ble nylig publisert i tidsskriftet Digital Journalism.
Fra 2008 er det overkant av 100 SKUP-rapporter som beskriver hvordan programmering har blitt brukt som del av undersøkelsene.
I 30 av disse beskrives koding å spille en avgjørende rolle for at journalistene skulle lykkes med sine undersøkelser.
Av disse har to fått diplom og to fått hovedprisen, men uten at koding har blitt nevnt i de to vinnerbegrunnelsene.
Datainnsamling og faktasjekk
Å analysere bruk av koding i denne sammenhengen er spesielt nyttig, fordi det kun trekkes inn dersom det har en funksjon i prosjektet som også ofte er forklart i rapportene.
Funnene viser at programmering er særlig nyttig
- Når dataene er så store at de ikke får plass i vanlige regneark.
- For å samle inn data, dersom det er mange lignende operasjoner som skal gjøres flere ganger, for eksempel gjennom nettskraping eller å samle data fra ulike datasett på nettet.
- For å kryssreferere datatabeller, altså å gjøre spørringer. Algoritmer som skrives kan brukes mange ganger og fungerer også som en måte å kvalitetssikre at det samme arbeidet gjøres likt gang på gang. Feil kan da rettes opp, og man kan kjøre algoritmene på nytt med det samme datasettet.
Programmering kan derfor også brukes som en måte å kvalitetssikre databehandlingen. I noen tilfeller brukes også programmering til å lage presentasjoner eller interaktive kart.
Med og uten utviklere
Alle disse bruksområdene forutsetter kunnskaper om koding, men her deler erfaringene seg i to.
I om lag halvparten av prosjektene beskriver journalistene at de jobber sammen med egne utviklere. Vi får da ikke vite så mange detaljer om selve kodingen, bare at det er overlatt til noen som kan dette. I disse tilfellene trenger journalistene kun å forstå når det gir mening å be om hjelp fra utviklerne.
I de andre tilfellene har ikke journalistene noen utviklere å spørre. Det kan være fordi redaksjonen er for liten, eller at utviklerne oppleves å være utilgjengelige.
Noen beskriver også at utviklerne mangler forutsetninger for å forstå det journalistiske arbeidet og ikke klarer å hjelpe dem, i hvert fall ikke innen den tidshorisonten de jobbe med.
Konsekvensen blir at journalistene lærer å kode selv, ved å følge en «do-it-yourself»-filosofi.
De tar kanskje et introduksjonskurs på konferanser som SKUP, Data-SKUP eller NICAR, og så googler de etter svar når de står stille. Flere beskriver at de finner koder på nettet som kan gjenbrukes, for eksempel på GitHub.
Andre har en mentor, en person som kan kodespråket, men som ikke nødvendigvis er journalist selv.
Frustrasjon over lite hjelp
Når journalister programmerer, gjør de det på «front end», det betyr at det de gjør er uavhengig av serverløsninger som redaksjonen og mediehuset har tilgang til. Python er programmeringsspråket som går igjen, og enkelte bruker RStudio.
I disse tilfellene beskriver journalistene at de bruker mye tid, og at de må ha stort pågangsmot for å komme i mål. De må også ha et prosjekt som egner seg til formålet, slik at de teknikkene journalistene lærer kan anvendes direkte mot materialet.
Flere blir frustrerte, både over at de må lære mye selv, og at de ikke får den forståelsen og hjelpen de trenger i egen organisasjon.
Konklusjonen er at redaksjoner som klarer å lage en god møteplass mellom journalister og utviklere som forstår journalistikk, har det beste utgangspunktet for å lykkes i saker der programmering er viktig.
Journalister kan lære å programmere selv, men det er en tøff oppgave som kun de mest dedikerte vil kunne gjennomføre.
Viktigere er det nok for journalistene å lære seg å gjenkjenne når programmering kan bli viktig, for så å kunne be om hjelp. Å forstå datastrukturer, og hvordan de kan kombineres, blir da viktig.
Oversett av SKUP
Uansett: i SKUP-sammenheng synes ikke prosjektene der programmering er viktig å bli belønnet.
Vi finner riktignok bisetningen «...journalister som selv har lært seg koding» som del av juryens begrunnelse for å kåre «Helsereformens konsekvenser» (VG) til vinner i 2017. Hos 2018-vinneren «Tidal-saken» (Dagens Næringsliv), spiller også koding en viss rolle, men dette blir ikke påpekt av juryen.
Det er ellers gitt kun to diplomer til de 30 prosjektene der koding er beskrevet å være viktig.
Foruten å bruke RStudio i «Helsereformens konsekvenser», var det også et viktig poeng at journalistene gjenkjenner SQL-kode som er brukt for å snakke med et av sykehusenes datasystemer. Journalistene gjenbruker denne koden slik at de, gjennom innsynsbegjæringer, kan instruere hvordan man kan «snakke med» datasystemene til sykehus over hele landet.
Et eksempel på et prosjekt som ikke fikk noen heder i SKUP samme år, er VGs «Avsløringen av verdens største overgrepsforum», en sak som ellers høstet priser både i Norge og utlandet. Redaksjonen beskriver ulike former for programmering som viktig. De var i stand til å lokalisere serveren med overgrepsmaterialet, ved å måle hvor raskt deres egen innleide server i Australia kommuniserte med den andre. De fant at den var i samme serverpark, driftet av det lokale politiet. Saken er enestående.
Det er betimelig å stille spørsmål ved om dette ikke er et område som juryen har vært fullt i stand til å forstå.
For kodingen brukes til å løse nye utfordringer, som nok ikke kunne vært løst ellers. Den representerer så og si alltid ny metode, eller videreutvikling av koding som finnes tilgjengelig. Og treffer således rett på intensjonene til SKUP og hva man skal belønnes for.
Men kanskje er det viktig nok, eller bare ikke forklart godt nok?
Dette får SKUP-juryen selv svare på.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
