Hege Fagerheim og Dag Idar Tryggestad ønsker innspill til veien videre for organisasjonen de leder.
Hege Fagerheim og Dag Idar Tryggestad ønsker innspill til veien videre for organisasjonen de leder.

MENINGER:

Debatten om framtidas NJ skal være bred, åpen og fri

«De første rundene ble holdt internt for ikke å skape unødvendig støy og konflikter.», skriver lederne i Norsk Journalistlag om hvem og hva Norsk Journalistlag skal være.

Publisert Sist oppdatert

Bevisstgjøringen og engasjementet i debatten er viktig for at vi skal ruste oss riktig for å møte framtidas medieverden.

I sin kommentar i Medier24.no hopper frilansjournalist Tori Aarseth nok veldig raskt til konklusjonen når hun slår fast at Norsk Journalistlag vil bytte navn og få nye medlemskriterier. Det er altfor tidlig å si hvor debatten tar oss. Men Aarseth beskriver godt det vanskelige landskapet som debatten befinner seg i.

Er vi rigget riktig?

Landskapet rundt oss og hverdagen til medlemmene våre endrer seg, ikke minst på grunn av ny teknologi og nye vaner for mediebruk. Vi mener det er lurt å stille oss spørsmålet: Er Norsk Journalistlag rigget for framtidas medielandskap?

Utgangspunktet for arbeidet er landsmøtevedtaket fra 2019 om at «NJ skal videreutvikle organisasjonen slik at den er bedre tilpasset alle som utfører redaksjonelt arbeid i norsk mediebransje, og de som er på vei inn i yrket».

Debatten om hvem som skal kunne søke medlemskap er ikke ny, men har kommet opp i takt med utviklingen av journalistyrket, nye medier og nye grupper som bidrar til de journalistiske produktene.

Mangfold

Vi har allerede et stort mangfold i medlemsmassen, og det kommer nye funksjoner inn i mediehusene i framtida. Skal vi utvide grensen for hva som kvalifiserer til medlemskap? Forslagene hittil har vært tydelige på at man må jobbe i et redaktørstyrt medium for å være medlem. Dermed er det blant våre egne kolleger at det nå diskuteres om vi skal åpne opp for flere. Det har altså ikke, og er ikke, et aktuelt tema å åpne opp for for eksempel kommunikasjonsmedarbeidere.

Vi vet at det er flere som ikke tenker på seg selv som journalister, men som bidrar til redaksjonelle produkter. Det er grupper som jobber i randsonen av journalistikken, eller den ikke-kommersielle innholdsproduksjonen som foregår i de store mediehusene. Det kan være utviklere, designere/grafikere, leserjegere, analytikere og produksjonsmedarbeidere innenfor drama/fiksjon. Eller funksjoner og yrkestitler som vi dag ikke vet navnet på.

Bytte navn?

Et navnebytte er ikke nødvendigvis svaret på om hvordan vi skal være best rigget for framtida. Å bytte ut navnet Norsk Journalistlag sitter langt inne for mange. Navnet betyr mye for oss. Debatten må derfor ta inn over seg både følelser og fornuft. Et eventuelt navnebytte, må være et resultat av at organisasjonen endrer seg så mye at et bytte av navn er nødvendig, eller at mange nok uttrykker at det er et riktig grep som et ledd i utviklingen av organisasjonen.

Da er det en fordel at alle skjønner hva prosessen går ut på, og derfor har vi publisert en Q&A på nettsidene våre, slik at alle, både tillitsvalgte, medlemmer og andre kan lese mer om prosessen – når de ønsker og uavhengig av om det arrangeres en debatt, en workshop eller en samling der de bor.

Åpenhet og utfordringer

Arbeidet i utvalget som arbeide med disse spørsmålene etter vedtaket i 2019 ble holdt internt. Det er lett å forstå kritikken mot at de første rundene av arbeidet etter vedtaket på landsmøtet 2019 ikke var åpne. De første rundene ble holdt internt for ikke å skape unødvendig støy og konflikter.

Når vedtaket fra landsmøtet i 2019 om å videreutvikle organisasjonen skal følges opp, så innebærer det også å ta opp spørsmål om forholdet til både tariffmotparter og forholdet til konkurrerende organisasjoner. Tariffarbeidet og lønnskampen for norske journalister er det viktigste Norsk Journalistlag gjør. Hvis vi skal rette oss mot grupper i de redaksjonelle miljøene som i dag ikke er medlemmer i Norsk Journalistlag, så må vi vite hvordan disse gruppene er organisert i dag og hvem som tar tariffkampen for dem. Kanskje er de organiserte andre steder, kanskje er de ikke organiserte i det hele tatt? Uansett er det dumt å provosere samarbeidspartnere og søsterorganisasjoner i en slik innledningsfase, og risikere krangling og konflikt på et meget tynt og feil grunnlag.

Vi har tatt dette ut til offentligheten straks det lot seg gjøre.

For noen dager siden vedtok NJs landsstyre at vi myker opp våre egne retningslinjer, slik at vi nå i enda større grad kan dele dokumenter og informasjon som er unntatt offentligheten (b-saker), med tillitsvalgte i vår egen organisasjon. Det tror vi vil bidra til enda mer åpenhet internt i organisasjonen og verdifull dialog mellom organisasjonens ledelse og de mange som har tillitsverv i NJ.

NJ er tradisjonsrik organisasjon med engasjerte medlemmer. Hvis vi skal gjennomføre store endringer, må det være etter en bred og ryddig prosess. Verken debatten eller resultatet av den blir bra uten at så mange som mulig har hatt mulighet til å delta og et bredt flertall er enige om hvor veien går videre.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS