NJ har mistet 1506 medlemmer på ti år: – Selvfølgelig var det tunge tider

Leder i Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad, er likevel håpefull for fremtiden.

Torill Henriksen Journalist

Publisert 10.02.2022 - 05:55

Denne artikkelen er over to år gammel.

På ti år er totalt 1506 medlemmer borte fra Norsk Journalistlag (NJ).

Tall Medier24 har gått gjennom viser at det i 2011 var 9510 medlemmer i organisasjonen. Ved utgangen av 2021 var tallet 8004.

Antallet medlemmer har de siste ti årene sunket jevnt, med et bunnår i 2020, hvor medlemstallet var 7879. Det var det laveste tallet siden 1999.

– Etter finanskrisen forsvant det om lag 1200 redaksjonelle stillinger i bransjen. Noe av det var effektivisering, men de aller fleste var reelle kutt. Selvfølgelig var det tunge tider, når så mange gode kolleger forsvant fra bransjen, sier leder i NJ, Dag Idar Tryggestad, til Medier24.

Av 128 redaktører i Amedia og Polaris er 31 kvinner: – Langt ifra mål

– Vet ikke nettoveksten

– Det er først nå de siste to årene at det har tatt seg opp, blant annet grunnet økt konkurranse. Det har virkelig blusset opp og det har kommet nytt blod inn, blant annet i Avisa Oslo, hvor vi nå har 30 medlemmer, sier Tryggestad.

Han påpeker at mange av disse kom fra andre aviser i Amedia-konsernet, eller andre mediehus generelt, og at disse ikke alle steder er erstattet.

– Hvor stor nettoveksten er vet vi ikke. Men det er veldig positivt med nye hoder inn i bransjen.

Fra 2020 til 2021 økte antallet medlemmer med 125. Det er første gang siden 2008 at medlemstallet har økt.

2008 var også toppåret, med 9739 medlemmer.

– Gjør økningen at du ser et lys i horisonten?

– Det er ingen tvil om at mediehusene nå satser, og det gjør de fordi økonomien og bunnlinjene er gode. Jeg opplever at eierne har blitt mer beviste på at det er journalistikken som skal finansiere journalistikken. Det har også blitt skarp konkurranse gjennom nye aviser både i Trondheim og Oslo, og det mener vi er sunt, sier Tryggestad, men legger til:

– Men det er klart at hvis grunnbemanningen i mange mediehusene, særlig i distriktene, fortsetter å være så lav, er jeg bekymret for mediemangfoldet. Vi ser at flere distriktsredaksjoner tappes der det ikke er konkurranse, og da utfordrer man muligheten til å ivareta samfunnsoppdraget, sier han.

* Grunnet endring i NJs medlemssystem, er tallet fra 2019 uvanlig høyt, og kan ikke regnes som faktisk tall for det året.

Ønsker å nå magisk grense

Tryggestad peker på at det stadig blir mer utfordrende å få journalister ut til distriktene.

– Jeg tror mange er for utålmodige, og heller søker seg til de større redaksjonene. Og da kan det være at karrieren går litt for raskt, og at man havner i en vikariat-loop som kan gjøre at mange faller fra. Og så er selvsagt lønnsnivået en viktig grunn. Det nytter ikke å lokke med «bygdas dårligst betalte jobb» om du vil tiltrekke deg arbeidskraft.

Status Media:

Medier24 vil fremover sette et kritisk søkelys på statusen i bransjen.

Hvor er vi? Hvor skal vi? Hva har vi vært gjennom? Gjennom en rekke artikler vil vi se på alt fra økonomi til strategi, bemanning, personal, forretning, konsum og andre viktige drivere.

Har du tips eller innspill på saker eller temaer du vil at vi skal ta opp? Send oss en e-post på torill@medier24.no

Tryggestad peker på at journalistikk-jobben har endret seg.

– Det har blitt mer inngripende i livet enn det var før. Der det før var snakk om tre-fem aviser i uka, er journalister nå koblet på hele døgnet og lever med en helt annen deadline. At jobben har blitt vel invaderende er en av hovedutfordringene når vi nå skal tiltrekke oss nye journalister til bransjen, sier han.

– Det er nettotallet som blir det interessante, og om netto-antallet faktisk øker. Hvor mange er ansatt i de små redaksjonene nå kontra for ti år siden. Hvis man som en liten redaksjon nå er 2–3 ansatte, er det naturlig at man har begrensninger i hvilken jobb man kan utføre.

Men litt håpefull er han likevel.

– Jeg skulle jo ønske at når min tid i NJ er over, har vi nådd den magiske grensen på 10 000 medlemmer, som vi nærmet oss i 2008. Selv om jeg ikke skal ta en «Jagland» og sette et tall, hadde det vært ønskelig å nå dit.

– Men hvis vi ikke får på plass gode og forutsigbare rammebetingelser for bransjen, og lykkes i overgangen til en digital økonomi, kan det på sikt bety nedbemanninger igjen. Da når vi ikke det målet.