Mandag uttalte rådgiver i Rosa kompetanse, Miriam Aurora Hammeren Pedersen, til Medier24 at mediene skaper stråmenn og oppdiktede konfliktlinjer som blir hauset opp for å få klikk i enkelte saker som omhandler transpersoner.
Pedersen nevner ingen spesifikke medier, men Medier24 har likevel snakket med tre redaksjoner om den overordnede kritikken.
Nyhetsleder i Nettavisen, Carina Bredesen, synes det er veldig bra at folk deler sine erfaringer.
Hun er klar på at dette vil være en debatt det blir viktig å gjøre god journalistikk på fremover, og påpeker at Nettavisen vil jobbe kontinuerlig med å få mer kunnskap om temaet.
– Det er viktig for oss å få mer nyansert kunnskap. Man har mye generell kunnskap, men man trenger mer detaljert og oppdatert kunnskap. Det må være fra ulike kilder, slik at vi i større grad kan se hele bildet, sier Bredesen til M24.
For lite nyansert kritikk
Samtidig understreker Bredesen at de aldri går inn for å generere klikk når de skriver saker om transpersoner, og mener den kritikken er for lite nyansert.
– Det å si at media ønsker seg klikk blir en litt forenklet versjon av virkeligheten. Vi går inn i saker som har nyhetsverdi og gjør grep slik at de kommer ut til leserne, sier Bredesen og fortsetter:
– Noen ganger blir man kritisert for å bruke for sterke virkemidler, andre ganger for å skrive om ting som ikke engasjerer leserne.
Bredesen mener at Pedersen har et godt poeng når hun viser til at det er en forskjell på hva miljøet selv er opptatt av, og hva alle andre er opptatt av.
Media må også se på temaer som innføring av tre juridiske kjønn, ifølge Bredesen.
Samtidig er hun er klar på at debatten er allmannseie.
– Det er viktig at miljøet selv skjønner at denne debatten ikke eies av dem alene. Ytringsfrihet er for alle, og det er det som gir mangfold i debatten. For mediene er det viktig å ikke bare speile én side av saken og få slagside på noe, sier Bredesen som samtidig understreker at mediene må ta forbehold til grupper som er ekstra utsatt for hets og hatefulle ytringer.
Upresis fremstilling
Nyhetsredaktør i Vårt Land, Veslemøy Østrem, mener noe av kimen til debatten som oppsto i forbindelse med barneloven, var måten barnelovforslaget ble omtalt i mange medier.
I Faktisk.nos artikkel, «Følelser trumfet fakta i flere språkdebatter», avviser leder for barnelovutvalget, lagdommer Torstein Frantzen, at utvalget har foreslått å bytte ut «mor» med «fødeforelder» slik enkelte medier hevdet.
Også Medier24 kom med en upresis fremstilling av barnelovs-forslaget i den opprinnelige saken.
Østrem påpeker at transdebatten er krevende, noe hun selv fikk erfare da hun skrev en kommentar om denne debatten.
– Selv om jeg i min kommentar ikke tok stilling til hva som kunne ha vært et ikke-diskriminerende lovspråk , fikk jeg mange henvendelser der jeg ble beskyldt for å være med på en massiv påvirkningskampanje ledet av transpersoner, med mål om å utradere viktige verdier i samfunnet vårt, skriver Østrem i en e-post til M24.
Varsomhet og respekt for nyanser
Østrem savner nyanser og fakta i dekningen, og tror Pedersen har rett i at diskusjonen om transpersoner og diskriminering drukner i «tullesaker».
– Det mediene bør ta selvkritikk på, er at man ikke behandler så krevende og prinsipielt viktige saker som denne med mer varsomhet og respekt for nyanser enn det vi gjør i dag, skriver Østrem og fortsetter:
– Det vi kan gjøre framover, er å gi transpersoner mulighet til å fortelle hvilke utfordringer de støter på, og også lytte til hvilke løsninger de ser for seg, framfor å ta for gitt at majoritetsbefolkingen har disse løsningene – eller at vi forstår hva som er utfordrende.
Hun tror det likevel vil være såpass krevende for transpersoner å ta den rollen i mediene i dag, på grunn av mengden hets og trusler man risikerer.
– Da står vi igjen med å kaste grunnløse beskyldninger på hverandre, noe som sjelden bringer verden framover, skriver Østrem.
Espen Olsen Langfeldt, redaktør for NRKs Direkte i Nyhetsdivisjonen, mener på generelt grunnlag at Pedersen har noen gode poenger.
– Mediene kan nok til tider være med på å skape et litt unyansert bilde av transpersoner ved å definere de som en gruppe med rimelig like meninger og oppfatninger, skriver han til M24 og fortsetter:
– Derfor er påpekningen hennes nyttig. Så tror jeg at dette mer skyldes at mye journalistikk fortsatt er konfliktsøkende, enn at man med hensikt vil generere mest mulig klikk.
