I første versjon av saken skrev Medier24 at barnelovutvalget foreslår å bytte ut ordet «mor» med «fødeforelder». Det er upresist. Til faktisk.no avviser leder for utvalget, lagdommer Torstein Frantzen, at de har foreslått å bytte ut «mor» med «fødeforelder».
De siste månedene har vært skrevet flere saker i norske medier knyttet til transpersoner.
Blant annet har barnelovutvalgets utredning fått mye oppmerksomhet. Flere medier har opplyst at utvalget ønsket å bytte ut ordet «mor» med «føde forelder», noe utvalget har avvist i ettertid.
Ett av hensynene det nye forslaget tar høyde for å unngå diskriminering av transpersoner som gruppe. Men ikke alle har vært like positive til de foreslåtte endringene.
Flere politikere har reagert sterkt i media, og kritiserer transpersoner for utvalgets forslag.
En av dem som har reagert på vinklingen i flere av sakene er sosialantropolog Miriam Aurora Hammeren Pedersen, som selv er transkvinne.
Hun jobber som rådgiver i FRI-fagavdelingen Rosa kompetanse, og er styremedlem i Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI).
Pedersen understreker at hun ikke snakker for alle transpersoner. Hun ønsker heller ikke å trekke frem enkelte mediehus.
Men fra hennes perspektiv, bunner lite av tematikken i enkelte saker i det transpersoner faktisk mener.
– Det er ingen transpersoner eller transaktivister jeg vet om som ønsker at man skal slutte å bruke ordet mor. Vi er heller ikke så fryktelig opptatt av J.K Rowling når alt kommer til alt, sier Pedersen til M24.
Den britiske forfatteren J.K Rowling har de siste årene vært i flere kontroversielle debatter om transpersoners rettigheter.
– Jeg vet heller ikke om en eneste transperson som har tatt til ordet for å fjerne eller sensurere bøker, som er antydet gjennom en del av de tingene folk har sagt, sier Pedersen.
– Stråmenn
Hun føler flere av diskusjonene som blir tatt opp i media ikke kommer fra transpersoner selv, selv om det er dem det angår.
– Jeg oppfatter det som at det er mye stråmenn og oppdiktede konfliktlinjer som blir hauset opp. Det blir selvfølgelig oppsiktsvekkende mediesaker som genererer masse klikk. Men det har egentlig lite med virkeligheten å gjøre, sier hun.
Hun mener det også publiseres kronikker som fremstiller eksistensen til transpersoner som noe truende, men som også kan debatteres som en politisk sak.
– Det blir som om vår verdi er noe som kan bestemmes, som om vi ikke kommer til å finnes uansett. Jeg er temmelig sikker på at det er få, om noen, andre minoriteter som det er fortsatt lov å gjøre dette mot i 2021, sier Pedersen og begrunner:
– At man kan trekke påstander og anklager ut fra løse luften, samtidig som man lar majoriteten debattere at det er greit at vi finnes. Det går utover verdigheten vår som gruppe, og anseelsen vår i samfunnet.
– Ikke en samlet lobby med agenda
Pedersen mener den oppsiktsvekkende medieoppmerksomheten kan gå utover den psykiske helsen til mange transpersoner.
– Mange av oss har opplevd hets, trakassering og utestenging. For mange av oss, så føles det ut som om vi blir kastet under bussen enda en gang, fordi media ønsker seg klikk, sier Pedersen.
Hun peker på at transpersoner er en liten gruppe mennesker som ønsker å leve så godt de kan i fred. Men fremstillingen i media kan av og til virke som at de er et politisk parti eller en organisasjon, ifølge Pedersen.
– Vi er ikke en samlet lobby med en agenda eller ideologi som vi prøver å presse frem. Vi er like mangfoldig som absolutt alle andre i dette samfunnet, sier hun.
Pedersen er redd for at saker som betyr mye for transpersoner drukner i perifere saker som fremstiller transpersoner i et merkelig lys.
– Hvis vi kunne styre ordskiftet om oss selv, så hadde vi lagt vekt på ting som faktisk er viktig for oss. Det er ting som desentralisering av kjønnsbekreftende behandling og innføring av tre juridiske kjønn.
