NRK ble torsdag ikke felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU). Mediehuset var klaget inn til utvalget av Bodø kommune.
Bakgrunnen for klagen var en nettsak og et innslag på Dagsrevyen om en kvinne som hevdet å ha blitt ignorert og om plassert etter å ha varslet om mulig økonomisk mislighold i Bodø kommune.
Utvalget konkluderte med frifinnelse, men diskuterte også samlet vurdering, ettersom påstander om økonomisk mislighold ble nevnt på Dagsrevyen, uten at kommunens representant i innslaget svarte på dette.
– Når NRK har gjort såpass mye i forkant for å få imøtegåelser og kommentarer, og presenterer påstandene i sending, må man ta dem med på et vis. Det hjelper ikke å ha dem med i notatene sine, sa PFU-medlem Tove Lie.
PFU merket seg også at det er vanskelig å komme til en konklusjon, da de ikke vet hvorvidt påstanden om økonomisk mislighold er blitt stilt i intervju med kommunens representant, men at dette er forelagt skriftlig ni dager i forut for intervjuet.
– Vi vet ikke om de fikk spørsmålet konkret, da de ikke har publisert et svar på påstanden. Jeg synes det burde vært klargjort, sa PFU-medlem Gunnar Kagge.
NRK fikk ros
PFU-leder Anne Weider Aasen bemerket også at mediene i det publiserte materialet, bør prøve å vise hvilke bestrebelser de har gjort for å innhente samtidig imøtegåelse.
PFU-medlem Nina Fjeldheim roser NRK for måten de har forelagt Bodø kommune om påstandene som er blitt rettet mot dem, og at de hadde anstrengt seg for å få inn ulike stemmer i saken.
– Jeg synes det her er tydelig hva NRK ønsker tilbakemelding på, sa Fjeldheim om den skriftlige kommunikasjonen mellom NRK og kommunen.
PFU-medlem Øyvind Kvalnes roste NRK for å gi kommunen god tid til å gi sitt tilsvar.
– Det er prisverdig at kommunen får tid til å komme med sitt tilsvar. Formelt sett kan man gi tilsvar gjennom å sette opp korte frister, men her får de tid til å tenke seg om, sier Kvalnes.
Etterlyste samtidig imøtegåelse
I klagen anfører Bodø kommune brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kontroll av opplysninger, plakatens punkt 4.14 om retten til samtidig imøtegåelse.
De hevder rådmannen ikke fikk forelagt alle påstander om HR-sjef Rune Braseth som ble publisert i NRKs sak, selv om HR-sjef Braseth hadde henvist til nevnte rådmann da NRK tok kontakt med ham.
Påstandene dreide seg blant annet om HR-sjef Braseth ikke ville lytte til varsleren, at det ikke fantes vilje til å rydde opp, at lederne gjorde det motsatte og at de hadde en intensjon om å dekke over det som hadde skjedd.
Klager mener NRK hadde et presseetisk ansvar for å sørge for at samtlige sterke påstander ble forelagt rådmannen i det fysiske intervjuet som ble avtalt og gjennomført, selv om sitater var oversendt klager i en tidligere epost.
Klageren mener også at det er feil at økonomisk mislighold og lovbrudd har skjedd. Ifølge klager kontrollerte ikke NRK påstanden, og utelot viktige faktaopplysninger. Klager skriver:
«Betegnelsen ‘økonomisk mislighold’ nevnes ikke i revisjonsrapporten NRK siterer fra, ei heller står det noe her om lovbrudd i Stamina-saken. NRK har ingen annen dokumentasjon og kilde enn Burchardt på at kommunen er skyldig i økonomisk mislighold og lovbrudd.
NRK avviste brudd
Å komme til minnelig løsning i saken er forsøkt, uten at dette har ført frem. I sitt tilsvar til klagen avviser NRK å ha brutt god presseskikk
Blant annet mener de at Bodø kommune har fått mulighet til imøtegåelse av påstandene i sakene de har publisert. De skriver:
«Bodø kommune og lederne som omtales i saken har fått gjentatte tilbud om å imøtegå påstander som framkommer i sakene, og det går etter vår mening fram av sakene at Elisabeth Burchardt forteller om sin oppfatning av hvorfor hun varslet, og hvordan hun opplevde prosessen etter varslingen.»
De kommenterer også Bodø kommunes påstand om at det er en faktisk feil i saken om at økonomisk mislighold og lovbrudd har skjedd, og at NRK ikke skal ha kontrollert påstanden, og også utelatt viktige faktaopplysninger.
De skriver:
«NRKs saker beskriver tydelig at Burchardt varslet om det hun mente var økonomisk mislighold, og at dette varselet ikke ble fulgt opp av kommunen som det skulle.
«Bestilling av bedriftshelsetjenester utenfor rammeavtaler kan være brudd på regelverket om offentlige anskaffelser, men som det framgår i våre saker var ikke alle forhold rundt utbetalingene kjent på tidspunktet for publisering. Manglende oppfyllelse av rammeavtalen/bestillinger i strid med rammeavtalen er for øvrig å anse som mislighold».
