På bilde: Bjørn Johan Berger er ikke fornøyd med svaret han fikk fra NRK etter klasevåpenkritikken.
Bjørn Johan Berger er ikke fornøyd med svaret han fikk fra NRK etter klasevåpenkritikken.

MENINGER:

Skuffende av NRK

«Det finnes ikke et snev av selvkritikk i tilsvaret fra NRKs redaksjonelle ledelse», skriver Bjørn Johan Berger.

Publisert

Etter at jeg kritiserte et innslag i Dagsrevyen og en samtidig nettartikkel som NRK publiserte 9. juli i kjølvannet av at Ukraina får klasevåpen fra USA, har NRKs redaksjonelle ledelse gitt et svar som på mange måter er oppklarende.

Min kritikk var hovedsakelig rettet mot at NRK ikke opplyste de ulike sidene av saken godt nok for publikum, og at journalistikken var preget av til dels villedende og mangelfulle opplysninger.

Først vil jeg fremheve at NRK ikke fant det nødvendig å nevne følgende i sitt tilsvar:

…at seerne ble gitt inntrykk av at New York Times mente at de amerikanske klasevåpnene er farligere for sivilbefolkningen enn dem Ukraina og Russland har tatt i bruk, på tross av at avisen mer enn antydet det motsatte: at de amerikanske er mindre farlige.

…at Dagsrevyen presenterte det som at de amerikanske våpnene ifølge New York Times har en feilrate (andel blindgjengere) tilsvarende 20 prosent, selv om avisen vitterlig viste til to målinger som tilsier «opp til 10 prosent» og «over 14 prosent», samt at Pentagon insisterer på at den vil være på kun 2,35 prosent.

…at det ikke ble opplyst at det ukrainske forsvaret kan påvirke feilraten gjennom hvordan og hvor de bruker våpnene.

…at Marc Garlasco ved Pax for Peace i Nederland fikk fortelle at klasevåpnene Ukraina skal bruke kommer til å «drepe flere ukrainske soldater enn russiske», uten at NRK stilte et motspørsmål.

Feid under teppet?

Når redaktør Kathrine Hammerstad for NRK Direkte ikke nevnte noe av dette, er det naturlig å tro at hun enten mener at dette var helt bagatellmessig eller ikke kritikkverdig, alternativt at hun forsøkte å feie det under teppet. Uansett årsak etterlater ikke dette et tillitvekkende inntrykk.

I etterkant har sågar Grethe Østern i Norsk Folkehjelp forklart på min Facebook-vegg at hun hadde sagt til NRK at det er Norsk Folkehjelps vurdering at feilraten er på minst 20 prosent for de klasevåpnene som ifølge New York Times skal sendes til Ukraina, og at Dagsrevyen hadde klippet bort denne delen, slik at det virket som at hun i stedet kommenterte tallene til New York Times. Dersom dette stemmer, forteller også dette noe om NRKs manglende evne til rett presisjonsnivå i en så viktig sak som dette.

Sett i lys av ovennevnte er det kanskje mindre overraskende at Hammerstad mener at det ikke var falsk balanse da seerne ble fortalt at «De farlige klasebombene brukes både av Russland og Ukraina».

Spørsmålet er hvorfor NRK mener det ikke var noen vits i å tilføye at tilgjengelig dokumentasjon tilsier at Russland kan ha brukt klasevåpen opptil flere hundre ganger mer enn Ukraina. Jeg tror mange seere ville ha oppfattet dette som en nyttig opplysning. Min innvending forsterkes av at NRK – etter å ha opplyst at «Nå skal USA donere enda flere klasevåpen til Ukraina» – hadde funnet plass til å nevne at «Ifølge New York Times av en gammel og farligere type» – en opplysning som altså attpåtil fremsto som direkte villedende for seerne.

Ensidig resultat

Summen av dette etterlater et inntrykk av at NRK foretok et selektivt kildevalg som utelukkende var basert på å rette et kritisk søkelys mot den norske regjeringen. Når resultatet ble såpass ensidig, forteller det om et NRK som ikke fullt ut kan ha forstått sakens alvor og det særskilte ansvaret NRK har som allmennkringkaster.

Ikke noe sted anklaget jeg NRK eller noen av de intervjuede for å forsøke å diskreditere Ukrainas forsvarskrig. Det jeg derimot kritiserte, var at NRK ikke opplyste saken i sin fulle bredde overfor seerne.

Som jeg skrev i første runde, dette er problematisk fordi denne saken er særdeles viktig, sammensatt og potensielt betent; at det var ekstra viktig å gjøre dette i startfasen, da saken skulle introduseres for publikum; og at viktigheten av dette forsterkes av at Russland – men også andre aktører, vil kunne ha en interesse i å påvirke folks meninger om saken. Dette siste burde NRK etter hvert ha lært at de ikke bør undervurdere.

Like fullt valgte altså NRK kun å gjengi det som taler mot at Ukraina bør bruke klasevåpen, og attpåtil gjorde dette til dels på en ukritisk måte og ved å fremsette villedende opplysninger.

Hammerstad skriver at det «ved flere anledninger [har] vært debatter mellom norske stortingspartier om hva slags våpen Norge skal levere til Ukraina, uten at det har vært nødvendig å innhente noen form for samtidig imøtegåelse fra ukrainske myndigheter om innholdet i en norsk debatt om utenrikspolitikk.»

Mitt hovedpunkt var imidlertid ikke samtidig imøtegåelse, men at publikum har krav på å få saken tilstrekkelig opplyst.

Skuffende av NRK

Denne saken er annerledes enn for de andre våpnene Ukraina har mottatt fra Norge og våre allierte. Det var jo nettopp derfor NRK, av forståelige grunner ønsket å rette et kritisk søkelys mot den norske regjeringen, fordi Norge, gjennomP klasevåpenkonvensjonen, har forpliktet seg til å jobbe mot bruk av klasevåpen. 

Det ligger imidlertid i sakens natur at NRK ikke kunne forvente at Norges utenriksminister uten videre ville argumentere for eller mot at USA burde gi klasevåpen til Ukraina: Norge er en alliert til USA, men samtidig bundet av konvensjonens forpliktelser.

Mitt poeng var derfor at NRK i tillegg burde ha funnet en motvekt til de kildene som uttalte at Ukraina ikke burde motta klasevåpen – de ville kunne ha forklart hvorfor det likevel kan være nødvendig, på tross av våpenets åpenbare ulemper.

Jeg vil gjenta at det i Vær varsom-plakaten pkt. 3.2 heter at «Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.» Spørsmålet som derfor naturlig reiser seg er hvorfor NRK mener det var riktig å belyse våpnenes potensielle skadelige sider for den ukrainske sivilbefolkningen, men helt unødvendig å belyse hvorfor våpnene samlet sett likevel kan være fordelaktig for den samme befolkningen.

Hvorvidt NRK faktisk brøt med god presseskikk skal være usagt. Det er uansett skuffende at NRK åpenbart mener at dette var plettfri journalistikk og at saken ble godt opplyst for publikum, for det finnes ikke et snev av selvkritikk i Hammerstads tilsvar. Det oppklarende ligger i at dette ikke virker lovende for hvordan NRK vil dekke slike saker i tiden fremover.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS