Rettelse: I etterkant av publisering denne saken har Medietilsynet opplyst om at det var store feil i listen.
Her er den oppdaterte listen over pressestøtten
Tallene i denne saken er nå korrigert.
Torsdag formiddag ble pressestøtten for 2020 offentliggjort.
Medietilsynet har fordelt 370 millionar kroner i produksjonstilskudd til 148 aviser.
Både Dagen, Medier24 og Porsgrunn Dagblad opplever en stor økning av pressestøtten fra i fjor.
Klassekampen har også i år fått mest støtte av alle avisene.
Medier24 har kontaktet alle får høre hva de vil bruke pengene på.
Skal feire med fyrstekake
Den kristne avisen Dagen økte mest av alle de ti største avisene, både i prosent og rene tall.
De øker med neste tre millioner fra i fjor og får 17 841 768 kroner i år.
Ansvarlig redaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk, forteller at de ekstra kronene er gledelige.
– Det er en veldig god dag for alle oss som jobber i Dagen. Spesiell når grunnen til økningen i pressestøtte er opplagsvekst som vi har hatt. Det er tilfredstillende, sier Selbekk til Medier24.
– Blir det noen feiring?
– Klart det! Det blir nok et ekstra stykke fyrstekake til kaffen. Det er det nivået vi ligger på i dagen.
Pengene man får fra Medietilsynet må brukes opp i løpet av neste år. Selbekk ser nå for seg å satse enda mer på podkast.
– Neste år har vi blikket rettet mot podkast. Det er noe vi ønsker å jobbe mer med. Vi har gode podkast-produkter allerede, men det er en type formidling som er veldig spennende.
I forkant av utdelingen av pressestøtten kommer Medietilsynet med en prognose til de enkelte mediene om hva man kan forvente seg i støtte.
Selbekk forteller at Dagen var forespeilt en enda større økning enn det de faktisk fikk. Han er likevel ikke skuffet over det.
– Vi har sett at flere har kommet inn i ordningen. Derfor skjønte vi at potten ville bli noe mindre hos oss andre.
– Fantastisk
Porsgrunns Dagblad økte pressestøtten med over 1 million kroner, og får 4 947 462 kroner i 2020.
Ansvarlig redaktør Erik Enger har ikke fått med seg at pressestøtten var offentliggjort når Medier24 ringer.
– Det er jo fantastisk, utrykker han Enger.
– Du høres overrasket ut. Har dere forventet en økning?
– Vi forventet jo at vi ville få litt mer i pressestøtte siden vi har økt i opplag, men man vet aldri. Vi gikk ned i frekvens fra fem til tre dager med papiravis. Vi var usikre på hvordan det ville slå ut, svarer han.
Som nummer tre avis i Grenland-området ser Enger frem til å bruke den ekstra pressestøtten til å bygge seg enda mer opp.
– Vi er numer tre i kanskje Norges tøffeste avis-krig. Mer pressestøtte betyr mer penger til å lage god lokaljournalistikk.
– Mer og bedre journalistikk
Også Medier24 ble utropt som «vinnere» av Medietilsynet.
I fjor fikk nettavisen pressestøtte for første gang med 1 781 892 kroner. I år er støtten økt til 3 418 780.
Ansvarlig redaktør Erik Waatland sier dette om økningen:
– Dette gjør oss i stand til å utvikle Medier24 til å bli en enda mer slagkraftig redaksjon om nyheter, debatt og avsløringer innen en bred mediesektor, sier Waatland til Medier24.
– Hva skal pengene brukes til?
– Pengene skal utelukkende brukes på mer og bedre journalistikk, svarer Waatland.
– Nå har man jo opprettet to ekstra aviser i konsernet. Har det hatt noe å si for pressestøtten?
– Nei, pressestøtten er gitt på grunn av Medier24.
Klassekampen er fornøyd
Mari Skurdal i Klassekampen er fornøyd med årets utdeling. Selv om Klassekampen fikk noe mindre enn de første prognosene tilsa.
– Vi hadde budsjettert med at den ville bli det. Så for vår del var dette veldig greit, sier Skurdal.
Pengene skal brukes på journalistikken, og hun utelukker ikke at de skal opprette nye stillinger til neste år.
– Nå jobber vi med en ny treårs-strategi og nye planer, så pengene skal brukes til redaksjonelt innhold. Jeg vil ikke si så mye om innholdet, men romslig økonomi for oss gjør at kan prioritere å dekke felter vi ikke dekker i dag. Det gir også muligheter for nye stillinger.
Klassekampen har de siste ti årene fått til sammen 389 millioner kroner i pressestøtte. Også i år er de avisen som får mest, med 41 738 577 kroner.
– Ordning som har noen objektive kriterier, og det er opplag. Og når vårt opplag går opp, så øker andelen vi får. Også er det jo nye som har kommet inn i ordningen, så derfor har vi ikke økt så mye som vi kunne gjort. At ordningen kan bidra til å gi den lille pushen også for nye aktører viser at den funker etter intensjonene.
