Bahare Viken fra NRK, Ingvild Fjelltveit fra TV 2, Einar Otto Stangvik fra VG og Tinna Gudmundsdottir fra DN.

Slik jakter NRK, VG, TV 2 og DN de unge leserne: – Må tørre å stille de dumme spørsmålene

Ny teknologi, nye måter å tenkte på og å stille de dumme spørsmålene, er noen av grepene TV 2, NRK, VG og DN har tatt i bruk for å nå de yngre leserne.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

(PRESSENS HUS): Under det pågående Future Week i Bergen ble også et par sesjoner sendt fra henholdsvis Oslo og Stavanger. På Pressens hus tirsdag var temaet hvordan mediene skal nå de unge.

Ifølge Mediebarometeret er 18 prosent av unge mellom 16–24 år nyhetsunnvikere.

Redaksjonsleder i NRK Nyheter Ung, Bahare Viken, fortalte hvordan hennes redaksjon har jobbet med å treffe de unge, blant annet ved å fokusere på språk, pause og håp.

– Det er vanskelig å gjøre nyheter til en pause i hverdagen. Det er tungt innhold. Men vi ser at vårt innholdet oppleves mer som en pause, sier Viken og legger til:

– Og hver gang vi lager en sak, jobber vi med å finne en vinkling på håp. Veldig mange nyhetsunnvikere som bevist unngår nyheter, gjør det fordi det er deprimerende og de blir deprimerte av å lese nyheter. Her har vi en vei å gå. Vi må endre på den oppfatningen, sier hun.

– Må tørre å stille de dumme spørsmålene

Viken forteller at noe av det de fokuserer mest på er Snapchat.

Hun viste til at NRK Nyheter Ung har over 250 000 følgere på Snapchat, hvor de fleste er mellom 13–24 år.

– Det er den appen som er mest brukt og mest riktig for oss, sa hun og viste til at de bruker plattformen til å både lage nyheter, men også få spørsmål fra leserne.

– Den mest leste saken der er fra prinsesse Ingrid Alexandra sin 18-års dag. Det fikk vi jevngamle til å stille henne spørsmål, og den ble vist over 500 000 ganger, sier hun.

Viken fortalte også at de har brukt «NRK Svarer» aktivt i journalistikken.

Hun viste til at tall fra Medietilsynet viser at en av fire mellom 20–30 år tror at norske medier bevisst deler falske nyheter.

– Det er alvorlig. Og «NRK Svarer» kan hjelpe på det. Fordi vi kan ta med spørsmålene vi får fra leserne der med oss inn i programmer på radio og TV og stille politikere og eksperter de spørsmålene. Og da svarer de på helt andre måter, enn når det er bare journalister som stille spørsmålene, forteller hun og påpeker:

– Vi må tørre å stille de dumme spørsmålene. På den måten vil vi treffe leserne bedre.

Må ikke brukes som pynt

Fra TV 2 var også teamet bak graveprosjektet «reality check» som tok for seg domfelte realitydeltakere. Ingvild Fjelltveit, Magnus Braaten og Kenneth Fossheim fortalte hvordan de jobbet med prosjektet.

Sakskomplekset var rettet spesielt mot unge lesere, samtidig som det var et stort og omfattende graveprosjekt.

– Noe av det vi var opptatt av, var at dette måtte skille seg ut fra andre nyhetssaker hos TV 2. Det var et poeng for oss at det man ikke trengte å være vanlig nyhetskonsument, det skulle være noe annet enn en nyhetssak, sa Fjelltveit.

Sikkerhetssjef og redaksjonell utvikler i VG, Einar Otto Stangvik, har laget flere 3D- og VR-løsninger i VG sine saker, blant annet en 3D-modell av Gjerdrum-raset og Baneheia.

Han snakket om hvordan de unge leserne trekkes inn av nyere teknologi.

– Vi ser at unge lesere forventer noe annet, og hvilke grep leserne forventer forandrer seg stadig. Det samme gjelder hvilken teknologi som er tilgjengelig, forklarer Stangvik.

Men Stangvik var klar på at det ikke måtte bli teknologien i sakene som dro leserne inn.

– Jeg tror vi bommer hvis vi tror vi henter unge lesere med måten vi presenterer på. Vi må fortsette å jakte de gode sakene. Vi må også huske at de unge skal bli eldre. Vi kan ikke bare skreddersy saker for veldig unge, vi skal treffe de senere også.

Han legger til at det ikke må brukes som et pyntegrep.

– Det kan fort bli slik at man oppfattes som at man flotter seg med ny teknologi, og det må det ikke bli. Det skal heller understøtte den gode journalistikken i bunn, samtidig som den skal fenge på en ny måte, sier han.

– Måtte brette opp ermene

På scenen var også Tinna Gudmundsdottir fra Dagens Næringsliv.

Deres satsing i 2019 på Fantasy Fond, hvor brukere konkurrere om å velge de beste aksjene, trakk til seg en stor rekke unge brukere.

Gudmundsdottir forteller at bakgrunnen til satsingen var at avisen så at både kvinner og unge strømmet til børsen.

– Unge målgrupper hadde lav kjennskap til DN. Vi ble assosiert med en klok, voksen og litt kjedelig mann. Samtidig intensiveres kampen om de unge og konkurrentene var på ballen. Da måtte vi brette opp ermene, sier hun.

Nå er Fantasy Fond inn i sin tredje sesong, avisen kan vise til 30 000 nye registrerte brukere på de tre sesongene. Og Gudmundsdottir forteller at andelen unge er høy.

– 67 prosent av alle brukerne er under 35 år. 38 prosent var mellom 18–24 år. Så det har vært en stor suksess for oss, sier hun.

Men hun er også klar på at det ikke bare skal være slike prosjekter som trekker de unge inn.

– Det er den dagsordensettende journalistikken og gravesakene som er det viktigste. Vi må fortsette å utfordre det tradisjonelle, slik at vi treffer de unge, sier hun.

Powered by Labrador CMS