VG med milliontall på sin første gravesak rettet mot unge

I flere måneder har journalist Ivar Brandvol fra VG jobbet med gravesaker om firmaer som henvender seg til russen.

Kent Olsen Journalist

Publisert 20.05.2022 - 13:06 Sist oppdatert 20.05.2022 - 13:09

Denne artikkelen er over to år gammel.

I mai har VG kommet med flere omfattende saker som omhandler selskaper med russ som målgruppe.

Sakene kommer fra avisens ung-avdeling, også omtalt som Avdeling Z, og er den første gravesaken de begir seg ut på.

– Det har blitt mottatt veldig godt. Jeg tror mye av nøkkelen er at vi prater med russen selv, og at det er de som forteller historien. Vi vet også at unge folk vil lese om unge folk, forteller nyhetssjef i VGs ung-avdeling, Randi Midtskog.

Det er journalist Ivar Brandvol som har stått for dypdykket i problematikken, som startet med å snakke med 30 busser fra fjorårets russekull for å se hvilke svar de fikk.

– Vi så fort at dette så helt merkelig ut. Totalt sett snakket vi med hundre busser, og det viste seg at 80 av dem hadde endt i konflikt med firmaer som skulle hjelpe dem, forteller han.

Informasjonen ble grunnlaget for flere av sakene avisen har publisert.

VGs Avdeling Z toner ned navnebruken grunnet Russlands invasjon

Tok fortellergrep

Midtskog forteller at de var bevisste på at sakene skulle være ute på de aller fleste sosiale mediene for at folk skulle få de med seg.

– Da så vi faktisk at det var saken på VG som nådde absolutt bredest ut, og den aller første saken ble lest av over en million til sammen på VG og Snapchat, forteller hun, og omtaler det som «helt fantastiske tall».

For å appellere til målgruppen tok avdelingen flere grep.

– Grunnlaget for hele presentasjonen er at Ivar fikk inn mye dokumentasjon fra dem. Det er det som er gull med målgruppen; de filmer alt som skjer. Det måtte vi finne en måte å vise fram på, sier Midtskog.

Med hjelp fra Stories-avdelingen i VG fikk de ønsket sitt om et fresht uttrykk.

– Vi var bevisste på at språket skulle være lett og forståelig, konkret og at fargene kunne gjerne være litt spreke. Dette tror jeg bidro til at saken skilte seg ut blant de andre nyhetssakene og gravesakene fra VG, sier hun.

Nyhetssjef i VGs ung-avdeling, Randi Midtskog, sammen med Ivar Brandvol.

Brukte tid

Den største utfordringen, ifølge Brandvol, var å få russen til å prate åpent.

– Vi møtte på russegrupper som fortalte at de kan fortelle litt anonymt, men at de har signert så mange kontrakter som er så strenge at de ikke tør. Da må de tilbakebetale penger og risikere mye, forteller han.

– Hva gjorde dere da?

– Vi ba alle som turte om å sende oss kontraktene de hadde. Da sa jeg at jeg ville ta kontakt med i hvert fall en jussprofessor og kanskje flere for å vurdere kontraktene.

– Jeg sa også at jeg ikke publiserer noe som helst om enkeltbusser uten at de har godkjent det, forklarer han.

Jus-ekspertene Brandvol presenterte kontraktene til reagerte sterkt og var rystet.

Å holde dialogen over flere måneder, samt innhente ekspertvurderinger tror Brandvol kan ha fått flere russ til å lette på sløret.

– Det har nok vært en medvirkende faktor. Jeg har prøvd å gi alle god tid med mulighet til å tenke og diskutere. Jeg oppdaget også at veldig mange kjenner på at de ønsker at ny russ skal få vite om dette, forteller han, og beskriver en streng hemmelighetskultur i russebransjen.

Kommer mer

På spørsmål om det kommer flere saker som omhandler temaet sier Brandvol at det kan han nesten garantere.

– Årets kull har ikke hatt lyst til å prate åpent før nå. De vil at russetiden skal bli gjennomført og er redd for hva som skjer hvis de sier noe. Nå er den ferdig, og da er det litt andre muligheter, sier Midtskog.

– Vi har holdt kontakt med masse russ fra i fjor og i år som vi ikke har publisert noe på, legger Brandvol til.