Også Facebook-kampanjer burde oppfylle saklighets-normer

«Ingen liker forskjellsbehandling av barn. Ville du likt om barnehagen din ble forskjellsbehandlet?» 

Slik innleder NHO Geneos kampanjeside «Velferdsmiks» en video som tilsynelatende sponses bredt disse dager, med tegninger av barn med ryggsekk og en streng Jonas Gahr Støre. Videoen er å se her, og den anbefales, fordi den er et godt grunnlag for diskusjon av forholdet mellom interesseorganisasjoner og medier.

Den røffe annonsen er rettet mot regjeringens forslag til endring av barnehageloven, som NHO Geneo er kritisk til. Andre interesser har et annet syn, som kommuneorganisasjonen KS, som er positive. En kort oppsummering av forslaget er å gi lokale folkevalgte større mulighet til å ta helhetsprioriteringer for styringen av hele barnehagesektoren innenfor kommunens grenser – samtidig er usaklig forskjellsbehandling etter eierform ikke lov.

Er nok kommet for å bli

NHOs velferdsmiks-kampanje kaller det «full reversering av barnehageforliket», «en rasering» og en «fjerning av likebehandlingsprinsippet».

Mens politiske TV-annonser lenge har vært sett på som noe av et tabu i Norge, en amerikanisering, er nok de politiske Facebook-annonsene kommet for å bli. Velferdsmiks-kampanjen viser likevel hvordan slike annonser på sosiale medier kan ha problematiske sider, som er verdt å tenke over.

Hvilke etiske normer burde gjelde for betalte politiske annonser? Vær varsom-plakaten for pressen har blant annet klare bestemmelser om saklighet og skille mellom fakta og kommentar. For velferdsmiks-kampanjen er det ikke umiddelbart åpenbart at dette er en nettside fra NHO Geneo, forsiden er tilsynelatende en oversikt over nyhetssaker, samtidig som landingssiden for den nevnte Facebook-videoen hevder at likebehandling av barn er noe som nå er under press (!). 

En trent leser klarer å orientere seg i dette landskapet, forstå skillet mellom fakta og meningsytring og identifisere hva som er et medium og ikke. Men ikke alle kan det. 1 av 4 unge får med seg nyheter utelukkende fra sosiale medier. Det gir større makt til de som betaler for annonseplass, og et større ansvar. Et ansvar som vi særlig bør forvente at blir tatt av samfunnsbærende aktører, som NHO.

Et bredere ideal?

Vær varsom-plakaten gjelder bare på Facebook om en medieinstitusjon er avsender. Men kanskje burde den være et ideal også bredere? Realiteten er at de presseetiske reglene, noe av det virkelige gullet vi har i den norske offentligheten, har fått innsnevret noe av virkeområdet sitt med framveksten av sosiale medier. Stadig færre har redaktørstyrte medium som sin primære kilde for informasjon og nyheter, samtidig som tilstedeværelsen på sosiale medier øker. 

I 2024 er det ti år siden debatten om content marketing for alvor blusset opp i Norge. Noen av de samme problemstillingene gjør seg gjeldende for politiske Facebook-kampanjer. Hvilke normer bør gjelde for det offentlige rom? Og dessuten, hvilken skjevhet blir det i innholdet som fyller offentligheten om man betaler seg til en plattform? I et redaktørstyrt medium vil normen om tilsvarsrett for eksempel ha sterk betydning i en meningsutveksling. I en redaksjonell sak ville ikke leseren bare bli møtt med NHOs syn, men også motpartens, som at det er et gode å gi lokale folkevalgte større mulighet til å se alle barnehagene i kommunen under ett når man planlegger for at folketallet går opp eller (ofte) ned. 

Et ansvar

Men i en verden der spredning på sosiale medier definerer innholdet i folks feed, bestemmes innholdet folk møter også av betalingsvilje og -evne. Det er vanskelig å se for seg en kampanje for helhetsprioriteringer i barnehagesektoren. Jeg har i hvert fall vanskelig å se for meg hvem som føre kampanje med krigsbasuner for et slikt, ganske traust, ståsted. Akkurat som det aldri fantes et kampanje-motsvar til Sjømat Norges smalere interessekamp mot lakseskatten, som argumenterte for et mer helhetlig, bærekraftig skattesystem. 

Hvilken effekt politiske kampanjer faktisk har på folks meninger er omdiskutert i forskningen. Men det er liten tvil om at de tar plass i offentligheten og i folks oppmerksomhet, som tidligere kanskje var fylt av redaktørstyrte medier. Det bør være grunnlag for diskusjon om hvilke normer som bør gjelde for kampanjene, som tar form som kringkasting, heller enn som en meningsytring. De store samfunnsinteressene, som NHO tross alt representerer, bør gå foran som gode eksempler. Og vi alle har et ansvar. 

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Vi får avisene vi fortjener

L for «loser» er ikke debatt­formen vi trenger