I fjor sommer gikk valglovutvalget inn for at norske medier ikke lenger bør få tilgang til valgresultatene før resten av befolkningen.
Det var et flertall i utvalget som gikk for forslaget, mens to medlemmer i utvalget tok dissens på avgjørelsen.
Mediene har i mange år fått tilgang til valgresultatet klokken 19.30. Men nå ønsker utvalget at mediene må vente til klokken 21.00, som resten av befolkningen.
Flere ulike medier har nå levert inn et høringssvar hvor man tar sterk avstand fra forslaget til utvalget.
Blant dem er NTB og ansvarlig redaktør Mads Yngve Storvik.
– Vi mener det flertallet har lagt til grunn er veldig uheldig for dekningen av fremtidige valg. Vi har i mange år benyttet tilgangen til databasen som valgdirektoratet gir oss. Hvis vi ikke får tilgang før alle andre, så vil vi bli satt betydelig tilbake for å dekke dette på en riktig og god måte, sier Storvik til M24.
– Håpløst
Storvik viser til at det er vanlig praksis å gi mediene tilgang til materialet som er unnlatt offentligheten med en sperrefrist.
Et eksempel er statsbudsjettet.
– Det gjør at journalistene er forberedt på hva som kommer. Det gjør at dekningen blir mer presis og bedre. Hvis mediene må vente, så vil det bli dårligere dekning fra starten av enn om man fikk tilgang på valgdataen.
Et av argumentene til utvalget var at det er vanskelig å definere hvilke medier som skal få tilgang, og hvilke som skal få avslag.
Dette argumentet kjøper ikke Storvik.
– Det synes jeg er et helt håpløst argument. Det er virkelig ikke noe problem å vite hvilke medier i Norge som er samfunnsnyttige tjenester i valgsammenheng som premissleverandører for rapporteringen. Det er et argument som ikke kan være gyldig i denne sammenhengen.
– Arkaisk
I fjor sommer trådte medieansvarsloven i kraft. Den skiller mellom redaktørstyrte medier og andre medier, samtidig som den tydeliggjøre publiserings- og redaktøransvaret mediene har.
Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, mener medieansvarsloven burde fungere som veileder for hvilke medier som skal få tilgang på valgresultatene før allmennheten.
– Den loven vil være styrende for hvem som får visse privilegier. At det skal være så vanskelig å gjøre dette på valgloven skjønner ikke jeg. Her er redaktørstyrte medier definert, sier Jensen til M24.
Hvis Domstoladministrasjonen, Skattedirektoratet og andre direktorater og etater klarer å skille ut de redaktørstyrte mediene, så burde valgdirektoratet også være i stand til det, ifølge Jensen.
Han synes forslaget er svært uheldig og forstår ikke utvalgets bekymring om at mediene kan påvirke velgerne.
– Det er fortidens tilnærming. De resonnerer som om de var i 1985, hvor det knapt fantes andre medier enn NRK og aviser, og alle ble påvirket av dem. Slikt ser ikke samfunnet ut lenger. Det er noe arkaisk med hele forslaget på dette punktet, sier Jensen.
– Vil påvirke tilliten
Jensen reagerer også på at utvalget argumenterer for at mediene ikke skal få tilgang uten å oppgi tilfeller hvor det har vært problematisk at mediene har fått tilgang.
– De viser ikke til konkrete tilfeller hvor dette gir utslag eller har blitt misbrukt ved å lekke resultatet.
Han synes det er urovekkende at flertallet i utvalget mangler en forståelse for hva som vil skje dersom forslaget får gjennomslag.
– Det betyr ikke at det ikke vil komme journalistikk eller prognoser før valgresultatet stenger. Det vil bare bygge på langt dårligere grunnlag. Det vil bli dårligere prognoser og mer spekulasjoner, sier Jensen og legger til:
– Det vil i verste fall påvirke tilliten til hele valgordningen hvis man får usikre kilder og svakere faktagrunnlag, enn om man kommer med sikre prognoser.
– Prinsipielt
Leder for valglovutvalget, Ørnulf Røhnebæk, er ikke enig i kritikken fra Storvik og Jensen.
Han er klar på at han alltid har en prinsipiell tilnærming til dette temaet.
– Mediene vegeterer på den alminnelige offentligheten. Alle særregler for mediene er for meg helt fremmed. Dagen det blir særregler, så vil det også kunne bli ansvar, og det burde mediene også skjønne, sier Røhnebæk til M24.
Han mener mediene stiller på lik linje med resten av befolkningen når det gjelder tilgang til informasjon.
– Hvorfor skal mediene har privilegier? Jeg skjønner at de ønsker det, men det er veldig uheldig at de skal ha det. For den alminnelige offentligheten så er det veldig bra at mediene ikke har privilegier, for da slåss de for offentlighet for oss alle, sier han.
– Men hvorfor endre det? Dere kommer ikke med eksempler på hvorfor det ikke fungerer?
– Fordi det er prinsipielt veldig fremmed at det skal være egne regler for mediene. De må benytte seg av den alminnelige offentligheten i samfunnet, svarer Røhnebæk.
– Mediene må håndtere det
– Men det finnes jo andre tilfeller hvor mediene får tilgang. Er det ikke gunstig at mediene stiller mer forberedt?
– Mediene må klare å håndtere at ting blir offentliggjort på et gitt tidspunkt.
– Men er det ikke problematisk at man får et dårligere grunnlag å lage journalistikk på?
– Jeg skjønner at det kan være problematisk. Men i veldig mange andre områder så får mediene greie på en hendelse akkurat i det den skjer. Det er et godt prinsipp også her, svarer Røhnebæk.
Han skjønner at det er veldig praktisk at mediene ønsker tilgang før resten av samfunnet, men mener mediene sager på greinen til selv sitter på.
– Blir man særbehandlet, så får man et spesielt ansvar. Vil de ha det?, spør han.
Han er ikke enig i at medieansvarsloven gir en god nok definisjon på hvilke medier som skal få tilgang.
– Ikke slik jeg ser det. Jeg tenker at når man har ett tidspunkt for offentliggjøring, så har man ett tidspunkt som gjelder for alle. Hvis man da er redd for feilinformasjon, så må man si at man bearbeider resultatene. Det blir bare en utsettelse av resultatet, sier Røhnebæk.
