Advarer Høyesterett mot å nekte VG innsyn: – Vil kunne ha en nedkjølende effekt

Spørsmålet om pressens rett til innsyn, også i henlagte straffesaker, sto sentralt da ankesaken i forbindelse med den såkalte Welhaven-saken ble behandlet i Høyesterett tirsdag.

I forbindelse med at VG er blitt nektet innsyn, har de sammen med Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening saksøkt Riksadvokaten.

VGs advokat, Halvard Helle, var klar på hva han mente dette avslaget kunne føre til, da han holdt sitt innledningsforedrag tirsdag morgen.

– En nektelse av innsyn vil kunne ha en nedkjølende effekt på medienes mulighet til å utøve maktkritisk journalistikk og kontroll av offentlig myndighetsutøvelse, sa advokaten.

Dette fikk han også støtte for av advokat Halvor Manshaus, som representerer NJ og NR.

– Inngrepet vil ikke være nødvendig

Avslaget gjelder innsyn i avhørene av nestlederen for Spesialenheten for politisaker, Johan Martin Welhaven.

Welhaven var mistenkt for grovt underslag av våpen og grov uforstand i tjenesten. Saken ble etter etterforskning henlagt.

VG har heller ikke fått innsyn i Spesialenhetens innstilling til påtalevedtak til Spesialenhetens settesjef

VG-sjefen er offensiv før innsynssaken skal avgjøres i Høyesterett: – Forventer å vinne frem

Saken er en del av et større sakskompleks som VG har utarbeidet om våpen som skulle vært håndtert eller destruert, men som har endt opp på avveie, deriblant hos ansatte i politiet.

– Konklusjonen er at det ikke foreligger tvingende samfunnsmessige behov som tilsier at VG ikke skal gis innsyn i dokumentene. Inngrepet vil ikke være nødvendig i et demokratisk samfunn, sa Helle.

Samtidig la han ned påstand om at VG gis innsyn etter artikkel 10 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) nummer en.

Helle la også ned påstand om at VG tilkjennes saksomkostninger som er påløpt både i ting-, lagmanns- og Høyesterett.

De samme påstandene ble også lagt ned av Manshaus på vegne av NJ og NR.

Uenige om offentlig interesse

Sammen med presseorganisasjonene, mener VG at de feilaktig er nektet innsyn i opplysningene.

De mener innsyn bør gis på grunnlag av formuleringene i artikkel 10 av den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK).

Advokat Helle viste i retten til en sak fra Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolens storkammer.

Der innsyn ble gitt, og det ble også vektlagt at det ikke burde være høyere terskel for å gi innsyn i såkalte «klassiske straffesaksdokumenter» enn for andre offentlige dokumenter.

I det norske lovverket er derimot terskelen mye høyere for innsyn i straffesaksdokumenter enn i annen offentlig informasjon,.

Anken fra VG, NR og NJ går til Høyesterett: – Det er kjempeviktig

Der er fire kriterier er lagt til grunn for å gi innsyn i på grunnlag av artikkel 10.

Disse dreier seg blant annet om formålet med å kreve informasjonen, da med hensyn til å skape offentlig debatt, at man handler i god tro i henhold til presseetikken, og at innsynet er nødvendig for å ivareta ytringsfriheten.

I forbindelse med punktet om formål, legges det også vekt på hvem som ber om innsyn, og formål som journalistikk er tungtveiende.

To tilfeller der Høyesterett åpnet opp for innsyn ut fra artikkel 10 i EMK, Treholt-saken av 2013 og «Legevakt-saken» av 2015 ble også diskutert.

Riksadvokaten og VG er i denne saken, uenige om hvorvidt saken er av offentlig interesse, som også er et kriterium som må innfris.

Advokat Helle var klar på at han mente innsynskrav i utgangspunktet burde gis dersom kriteriene til artikkel 10 oppfylles.

– Det er unntak som krever relevante og tilstrekkelig tungtveiende grunner, ikke motsatt, sa Helle.

– Foretar disse avveiningene hver dag

Underveis i Helles innledningsforedrag ble også Welhavens rett til privatliv, som er uttrykt i artikkel 8 i EMK, diskutert.

Her argumenterte Helle blant annet for at slike sensitive opplysninger kunne sladdes overfor VG.

VG mener også at deres forespørsel «ikke er i kjernen» av det som omfattes i artikkel 8.

Det ble også understreket at VG ikke nødvendigvis kom til å publisere opplysningene som ligger i dokumentene de er nektet innsyn i, og at VGs dekning heller ikke vil utfordre Welhavens rett til å bli ansett som uskyldig.

– Dette er avveininger pressen foretar hver eneste dag i svært mange kriminalomsorg- eller straffesaker, der man overveiende har en utstrakt bevissthet om disse grensene, og det å ikke utsette personer for urettmessige anklager, sa Helle.

NB: Regjeringsadvokat Ane Sydnes Egeland representerer Riksadvokaten. Hun vil legge frem sitt innledningsforedrag i Høyesterett onsdag morgen.