Dette innlegget er et direkte svar på Jon Martin Larsens kritikk mot redaktørforeningen. Den kan du lese her.
Å være journalist er et stort privilegium. Men med rollen kommer det også et stort ansvar. Dette gjelder i enda større grad for redaktører. Debatten om journalisters mulighet for å dekke Pride blir fort en diskusjon om journalisters rettigheter. Spørsmålet vi må stille er om utøvelsen av allmenne rettigheter får konsekvenser for utøvelsen av vårt journalistiske virke.
I debatten har vi sett det vi selv opplever som både feiltolkninger og manglende forståelse av forskjellen på integritet og troverdighet. Innlegget fra Jon Martin Larsen er enda ett eksempel. Igjen må vi understreke at det ikke er motivasjonen for å gå i Pride eller ens egen følelse av hva som motiverer som er poenget, men hvordan dette oppfattes av publikum.
Larsen, som underviser i journalistikk ved Høyskolen Kristiania, er sjokkert over at vi «hopper galant over pressens samfunnsrolle og hele den første delen av Vær varsom-plakaten når de tar initiativ til en diskusjon om redaktører og journalisters rolleutøvelse.»
Til det kan vi svare at vi hver eneste dag gir vi råd til norske redaktører i presseetiske spørsmål. Det gjelder hele spekteret, og vi kjenner godt til hele Vær varsom-plakaten og bruker nok både den og tidligere uttalelser fra Pressens Faglige Utvalg mer enn de aller fleste.
I vårt innlegg om journalisters og redaktørers utøvelse av sin rolle handlet det aller mest om at vi – alle redaktører og journalister som stiller seg bak prinsippene i Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten – har et stort ansvar for hvordan vi opptrer, blant annet for å unngå dobbeltroller, bindinger, verv og oppdrag som kan skape spekulasjoner om vår rolle. Det journalistiske oppdraget ligger selvfølgelig fast – vi skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet, vi skal informere om det som skjer i samfunnet, vi skal passe på makta og vi skal beskytte enkeltmennesker mot overgrep eller forsømmelser. Dette oppdraget betyr ikke at bare saken er viktig og god nok, så kan vi drive aktivisme. Journalister er ikke aktivister. Men journalister kan selvfølgelig være engasjert i spørsmål og temaer. VGs sjefredaktør Gard Steiro uttrykte denne balansegangen godt til Medier24 forrige uke:
– Om en journalist er svært engasjert i en sak, er det naturlig at vedkommende overlater til sine kolleger å dekke denne. Det diskuterer vi sak for sak og tema for tema.
Og Trine Eilertsen, ansvarlig redaktør i Aftenposten gikk i et intervju med Journalisten opp grensene når det gjelder Pride på en god måte:
– Er du på et arrangement, debatt, konsert eller i en parade sammen med venner, og går ut og spiser etterpå, syns jeg det er helt greit, det mener jeg ikke påvirker troverdigheten til den journalisten. Men er du aktivt engasjert i spørsmål som FRI står for, om du går inn i det politiske ordskiftet eller går under politisk spissede paroler, så kan du ikke dekke den type saker som journalist i Aftenposten. Det påvirker troverdigheten din og troverdigheten til Aftenposten, sa Eilertsen.
Vi håper at Larsen, når han underviser fremtidige journalister i presseetikk, ikke nøyer seg med å snakke om kapitel 1 i Vær varsom-plakaten, men også underviser i integritet og troverdighet og de øvrige kapitlene i plakaten.
Hovedpoenget i den siste tidas diskusjon er faktisk ikke Pride, men at journalister og redaktører må ha et bevisst forhold til sin egen rolle og utøvelsen av den. Journalister og redaktører skal kunne engasjere seg – ja, de kan faktisk være lidenskapelig opptatt av en sak eller et tema, men det betyr i neste omgang at det kan få konsekvenser for utøvelsen av rollen og hva man kan dekke og ikke dekke.
Larsen sier han savner en utdypelse av redaktørrollen internt og eksternt. Norsk Redaktørforenings hovedoppgave er å være rådgiver for norske redaktører. I all vår veiledning og i alle våre kurs og seminarer er redaktørrollen et helt sentralt tema. I NRs handlingsplan som ble vedtatt på landsmøtet i 2021, er det en rekke mål og tiltak knyttet til redaktørrollen.
Da vi skrev den første kommentaren og minnet om journalisters og redaktørers integritet i møte med temaer som de aller fleste i det norske samfunnet står bak, så skjedde det på direkte oppfordring fra flere av våre medlemmer og på bakgrunn av den diskusjonen som har foregått i flere mediehus.
Norsk Redaktørforening skal gi råd og veiledning som gjør den enkelte redaksjon i stand til å finne sin vei. Hvordan man praktiserer dette i ulike redaksjoner, vil alltid variere. Mari Skurdals utøvelse av redaktørrollen i Klassekampen er en annen enn måten Vebjørn Selbekk utøver rollen i Dagen. Felles er at de må forholde seg til et juridisk og etisk rammeverk.
Redaktørrollen kommer med en pris – og en enorm stor talerstol, sa ett av våre medlemmer til oss denne uka. Det er viktig å ta innover seg.
Man må passe på hvordan man opptrer og oppfattes av publikum. Redaktørstyrte medier er helt avhengig av å være frie og uavhengige – og av at de oppfattes som å være det. Da må journalister og redaktører unngå dobbeltroller og bindinger i størst mulig grad. Og når vi har bindinger – for eksempel ulike relasjoner med mennesker eller organisasjoner som vi omtaler – så må vi opplyse om dette.
Både den enkelte journalist og den enkelte redaktør har et eget ansvar her. Men redaktørens ansvar er større – som redaksjonens leder har man et overordnet ansvar for alt det som publiseres. Hvis en journalist har bindinger til et tema eller en kilde, så kan man flytte journalisten lengst unna dette temaet. Med en redaktør er dette vanskeligere.
Jon Martin Larsen utfordrer oss i tillegg når det gjelder mangfoldsspørsmål og viser til et møte som ble arrangert i januar i 2021.
I mai 2021 vedtok NRs landsmøte handlingsplanen for 2021–2023 der to av målene var knyttet til mangfoldsarbeid:
Styrke mangfoldskompetansen i norske redaksjoner – gjennom arbeid med veiledere og verktøy for kildebredde og rekruttering, beste praksis-deling og samarbeid
Arbeide for økt bevissthet rundt verdien av mangfold når det gjelder hvem som slipper til i debatten.
Siden den gang har mangfold vært tema på en rekke arrangementer i mediebransjen – blant annet hos NR. På NRs høstmøte i 2021 handlet alle «Slik gjør vi det»-eksemplene om mangfold på ulike områder. I tillegg var mangfoldsledelse ett av temaene.
I arbeidet med rekruttering til journalistyrket som vi er sterkt engasjert i, står mangfold helt sentralt. Her har Oslo Redaktørforening også jobbet ut et undervisningsopplegg i samarbeid med Tenk, NJ Oslo og TV 2. Dette arbeidet vil bli videreført i høst, i tillegg til egne rekrutteringsprosjekter i samarbeid med medieorganisasjoner og journalistutdanningene rundt omkring i landet.
Vi er også mye mer bevisst på å tenke folk som har ulikt ståsted og bakgrunn når vi foreslår redaktører til ulike verv og oppgaver. Vi kommer til å jobbe videre med spørsmål knyttet til mangfoldskompetanse framover, og vi har allerede vært i kontakt med vårt medlem Aksel Kjær Vidnes rundt spørsmålene han berørte i sin kronikk og har allerede vært i kontakt med Norsk Journalistlag når det gjelder å sette dette på dagsorden over sommeren.
Debatten som har oppstått i kjølvannet av vår kronikk handler imidlertid dypest sett om noen annet, og har gjort oss sikre på at vi trenger løpende diskusjon om journalister og redaktørers rolleutøvelse.
Integritet er noe vi alltid må jobbe med, og vi som krever svar og åpenhet fra andre, må tåle at også denne debatten skjer i offentligheten.
Vi håper at de som særlig har engasjert seg i journalisters rettigheter framover kan vise en enda større vilje og evne til å se seg selv utenfra med et kritisk blikk. Det vil bidra til å øke den troverdigheten som vi er helt avhengig av.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
