Slaget står om ære og 385.000 kroner i erstatninger og saksomkostninger, når Aust-Agder tingrett skal felle dom i redaktørsaken i Arendal om to uker.
Tidligere redaktør Grete Helgebø mente å ha blitt fratatt styringsretten som redaktør og kjønnsdiskriminert som gravid, mens arbeidsgiver Arendals Tidende mener man bare gjorde hva som var nødvendig for å spare penger da koronaen rammet bedriften.
Helgebø begynner i ny jobb som journalist hos konkurrenten Agderposten 1. april.
Jobber fra Madeira
Daglig leder Odd Bjørn Jensen forklarte seg mandag i det heldigitale rettsmøtet, fra sitt opphold på øya Madeira. Her har han og familien bodd det siste halvåret, og han driver selskapene sine fra øya.
Mens Grete Helgebø tirsdag krevde 150.000 kroner i oppreisning og erstatning for bruddet på styringsretten, som altså var jevngodt med tillitsbrudd og avskjedigelse, avviste Jensens prosessfullmektig Henrik O. Rasmussen alle anklager.
Helgebø var syk, hun ble erstattet, og har aldri blitt permittert eller oppsagt, sa Rasmussen.
– Permitteringene og erstatningen av redaktør ligger innenfor eiers styringsrett, det hører ikke under redaktøren. Utgiver peker ut redaktør, og permitteringer tilfaller arbeidsgiver og styrer av bedriften, hevdet Rasmussen.
Nykaas pekte stadig på ansvaret Gard Steiro har i VG, men Rasmussen svarte hardt tilbake:
– Er det vedkommendes stedfortreder i VG som utpeker ny redaktør hvis sjefredaktør Steiro blir borte over lang tid? Det er det åpenbart ikke, mente Rasmussen.
Han la ned påstand om at Helgebø skal betale hans salær på 169.200 kroner.
– Det synes jeg var veldig mye, repliserte Helgebøs prosessfullmektig, advokat Elin Nykaas fra Norsk journalistlag.
Nykaas la ned påstand om utgifter på 66.000 kroner med timelønn på 1500 kroner, for sitt arbeid, som hun krever at Arendals Tidende skal dekke.
Liten tro på tap
– Om vi har råd til det?
Odd Bjørn Jensen grunner litt på spørsmålet om hva som skjer hvis han taper og må dekke kostnader på 385.000 kroner på telefon fra øya utenfor Marocco i Atlanterhavet.
– Arendals Tidende har egentlig ikke råd, men samtidig er det jo billigere enn å drive avisen. Men ja, vi skal klare det, og det skal ikke gå utover avisen. Men jeg har liten tro på at vi taper, sier Jensen.
For Jensen oppfatter det så enkelt: Helgebø kunne ikke tall og økonomi, og skulle drive redaksjonen. Han og styret måtte ta de nødvendige grep for å redde avisen da koronaen kom. Derfor ble alle permittert, og avisen har gått på stumper i året som har gått.
– Vi har spart store kostnader det siste året, sier Jensen, som anslår at de før koronaen hadde et lønnsbudsjett på rundt 1,5 millioner kroner pluss frilansutgifter på 300.000 kroner.
– Frilansbudsjettet har ligget fast på 300.000 kroner i året, jeg tror ikke vi overskred det i 2020, sier Jensen.
Prøvde minnelig ordning
Helgebø mener altså at hun ble tilsidesatt, at hennes styringsrett som redaktør ble overkjørt, og at behandlingen var å anse som lovstridig etter medieansvarsloven.
Dessuten at hun ble diskriminert da hun ble erstattet mens hun var svangerskapspermittert og krenket på annet vis som bryter med arbeidsmiljøloven.
Rettens administrator Leif Petter Trannum minnet partene flere ganger om at saken neppe hørte hjemme i retten hvis de ønsket avgjørelse som kunne føre til fred, men partene klarte ikke komme til enighet underveis.
– Jeg hadde aldri ansatt Grete Helgebø hvis det skulle innebære at hun skulle bestemme over redaksjonelt ansatte, kostnadsstyringer og permitteringer. Ansvaret påhviler arbeidsgiver tungt, for å styre en bedrift gjennom harde tider, sier Odd Bjørn Jensen.
Hva kan arbeidsgiver gjøre?
Gjennom hele rettssaken var dette også tema: Hva kan egentlig en arbeidsgiver gjøre for å spare penger. Hvilke rettigheter har redaktøren til å styre, og i så fall når redaktøren attpåtil er sykmeldt: Hvem skal da bestemme hvem som skal lede og hvem som skal permitteres?
Elin Nykaas mente Arendals Tidende ikke skulle kommet ut, fordi man fjernet redaktøren. Avisen mener den var i sin soleklare rett til å erstatte henne for å berge bedriften.
– Det er en del regler å følge når man erstatter en redaktør, kunne dere ikke reglene?
– Jeg føler vi har forholdt oss til reglene, men når det kommer advokater med regler vi ikke kjenner til og hevder vi ikke har greie på det vi driver med, så kan en bli usikker. Men jeg tror en arbeidsgiver står over en redaktør. Det er viktig at det finnes arbeidsplasser, og det å tråkke på arbeidsgiveransvaret er alvorlig, sier Jensen.
– Skifteretten eneste alternativ
Han erstattet altså redaktøren, som først var i sykepermisjon og deretter fødselspermisjon, og også stedfortredende redaktør, med billig arbeidskraft som dels var gratis: redaktør-vikar Nils Petter Vigerstøl, samt en håndfull frilansere som har kostet svært lite – rundt 300.000 kroner det siste året.
Frilanserne får stort sett betalt på stykkpris. De permitterte ansatte fikk tilbud om å jobbe på stykkpris, og det ville være opp til dem hvor mange timer de fyller ut på meldekortet i forhold til medgått arbeidstid, sa Jensen i retten.
– Er du sikker på dere ikke gjorde noe galt da dere erstattet disse rundt 16. mars?
– Det var ved pandemiens start, og med manglende fremtidskunnskap kan jeg ikke se vi gjorde noe galt. Kanskje skulle vi heller gått til skifteretten, for vi hadde ikke alternativer, sier Jensen.
