Kenneth Haug
Foto: Lise Åserud / NTB
DEBATT:
Unge journalisters arbeidskultur
«Dagbladets stillingsannonse viser at vi unge journalister er nødt til å snakke mer alvorlig om den usunne arbeidskulturen vår», skriver Kenneth Haug.
Denne artikkelen er over to år gammel.
Det er en vits som går igjen i noen titalls ulike varianter blant mange unge journalister: «Haha, vi jobber så sinnssykt mye.»
Andre vanlige varianter av denne vitsen inkluderer: «Haha, vi jobber så sinnssykt mye fordi da kan vi døyve vonde tanker og følelser» og «Haha, vi kommer til å være utbrent før vi er 35.»
Det er en grunn til at Dagbladet følte seg berettiget til å legge ut en stillingsannonse der de søker folk som «ligger våken på natta og lurer på hvordan du kunne skrudd saken din, slik at du traff enda flere lesere,» «Nistirrer på lesertallene i samme minutt artikkelen din er publisert, for å se om den traff blink,» og «Leverer en kjapp sak, mens du venter på sitatsjekken til den andre saken du sitter med.»
De vet at dette er idealet til mange av oss. De vet at det er slik det faktisk er blitt. Det gjelder spesielt blant journalister som ikke har fått den høyt verdsatte faste stillingen. Vi låner slagordet «alltid beredt» fra speideren, og er tilgjengelige til alle tider. Vi logger aldri ut, og føler et behov for å vise at vi alltid er på. Vi tar pause midt i familieselskaper for å slenge inn tips og ideer til kollegene på kontoret. Vi bruker tid der vi egentlig skal slappe av til å tenke på neste arbeidsdag. Kort fortalt: vi lar oss selv bli jobben.
De siste månedene har situasjonen blitt verre. I mangelen på tilgjengelige sosiale aktiviteter og fritidstilbud, er det lett å grave seg ned i mer jobb. Det er heller ikke bare vår skyld. Mediebransjens ansettelseskultur skaper en naturlig trang til å yte ekstra, og til å virke som den perfekte ansatte. Hvor bevisst er ledelsen i de ulike mediehusene på kulturen som skapes blant sine unge medarbeidere, som har et behov for å vise seg fram og samtidig en svært usikker framtid?
Selvfølgelig er ikke journalistikk en åtte-til-fire-jobb. Den ideelle journalisten er definitivt ikke noen som logger av klokka 16 og pakker bort mobilen til neste morgen. Likevel viser galgenhumoren og Dagbladets stillingsannonse at unge journalister tar idealet altfor langt. Det gjør oss ikke til bedre journalister at vi tar fram mobilen midt i en samtale med venner for å sende inn et tips på Slack, eller at vi skryter til hverandre over akkurat hvor mye vi presser oss selv.
Vi journalister har verdens mest spennende yrke. Om vi vil overleve i bransjen, må vi behandle yrket på en sunnere måte.
