Forrige uke raste Rødt-politiker Mímir Kristjánsson mot norske journalister og redaksjoner i et Facebook-innlegg, som senere også ble gjengitt i Medier24.
Den tidligere Klassekampen-journalisten mener opposisjonen får langt flere kritiske spørsmål enn det regjeringen får, og at norske journalister «beundrer makten».
Han peker på at leder for Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, har fått ubetydeligheter blåst opp til skandaler, som hans manglende munnbind på t-banen - og boten for manglende billett.
Kristjánsson mener behandlingen grenser til mobbing.
Kommunikasjonssjef for Arbeiderpartiets stortingsgruppe og tidligere NRK-journalist, Jarle Roheim Håkonsen, synes Kristjánsson har mange gode poenger.
– Særlig dekningen av koronahåndteringen og regjeringens kontinuerlige «pressekonferanseri» har vært ganske ukritisk. Det kunne man på et vis unnskylde i starten, fordi det var krise i kongeriket og livsviktig informasjon skulle ut, sier han til Medier24 og fortsetter:
– Noe annet er nå når det har gått snart ett år, og det samme fortsetter - hos en del.
– Flokkmentalitet
– Så du mener Mímir Kristjánsson har rett?
– Det er dessverre en tung logikk i den politiske journalistikken å forsterke dårlige spiraler, og gode. Flokkmentaliteten spiller inn, og alle skal hylle den som går opp og kritisere den som går ned, svarer Håkonsen.
Selv om han erkjenner at han selv en gang har fulgt denne samme logikken, så skulle han gjerne sett flere journalister som tenkte litt kontrært og turte å snu fokus.
Håkonsen er klar på at en maktkritisk presse må rette søkelyset mot regjeringen, men påpeker at det ikke er synd på opposisjonen, som også skal tåle kritiske spørsmål.
–Som kommunikasjonssjef for Arbeiderpartiet, blir man litt småparanoid over at «ikke-saker» blir til skandaler?
– Neida, men jeg blir oppgitt når «ikke-sakene» behandles som rystende, nasjonale skandaler. For store dimensjoner, for lite glimt i øyet - det er ofte problemet, svarer Håkonsen.
– Betydelig maktfaktor
Nyhetsredaktør i Vårt Land, Veslemøy Østrem, ønsker å snu problemstillingen rundt Erna Solberg i posisjon, og Jonas Gahr Støre i opposisjon.
– Da Arbeiderpartiet ble et opposisjonsparti for snart åtte år siden, tok det ganske lang tid før de begynte å oppføre seg som et opposisjonsparti. Man skal ikke glemme at Arbeiderpartiet fortsatt er en betydelig maktfaktor, som må tåle å bli utsatt for maktkritikk, sier Østrem til Medier24.
Hun påpeker at koronakrisen har vært spesiell.
De første månedene var regjeringen og helsemyndighetene de mest sentrale kildene for å nå ut med informasjon til alle for å forstå den nye situasjonen.
– På dag to etter nedstengningen begynte vi å stille spørsmål ved regjeringens prioriteringer overfor sårbare barn og andre sårbare grupper, sier hun og fortsetter:
– Vår kritiske journalistikk fra de aller første dagene, har vist seg å gi et presist bilde av hvilke grupper som har båret den tyngste børen dette året.
Østrem berømmer også Aftenpostens avsløring av hvordan lobbyen i Norsk Industri fikk forme innreisereglene som forsterket den andre smittebølgen, som noe av det viktigste som er gjort av maktkritisk journalistikk om koronasituasjonen dette året.
Påstanden om at norske journalister beundrer makten er merkelig, ifølge Østrem.
– Vår journalistikk drives av å avdekke maktmisbruk, og stiller de ubehagelige spørsmålene også når det er kriser og konflikter, på vegne av offentligheten. Det gjør vi uavhengig av om makten har blå eller rødgrønn farge, sier Østrem.
Korrekt forhold til makta
Redaktør for Nyhetsdivisjonen i NRK, Knut Magnus Berge, er ikke enig i kritikken fra verken Kristjánsson eller Håkonsen.
Berge mener koronadekningen er et godt eksempel på at mediene har gjort, og fortsatt gjør jobben sin.
– Vi står fremdeles i en krise med inngripende tiltak, selvsagt må vi dekke regjeringens pressekonferanser og følge nøye med på smitteverntiltakene. Vi skal jo informere om det som skjer, sier Berge og fortsetter:
– Og selvsagt må vi gå inn i dette med et kritisk blikk, noe som også skjer. Jeg mener det er betydelig debatt rundt regjeringens smitteverntiltak og at opposisjonen og andre slipper til med sine syn.
– Beundrer norske journalister makten?
– Nei, jeg tenker norske journalister har et rimelig korrekt forhold til makta og er seg bevisst sin rolle, sier Berge.
– Konspirasjonsladet
Nyhetsleder i Nettavisen, Carina Bredesen, mener at det ikke finnes en indre logikk hos journalister som er ute etter lederen for Arbeiderpartiet.
– Jeg tror ikke man har satt seg ned i redaksjonene og sagt at man skal «ta» Støre. Det blir konspirasjonsladet. Man må sette seg ned for å se hva som er problemet for Støre og Arbeiderpartiet. Det er en unnlatelsessynd om man ikke gjorde det, sier Bredesen til Medier24.
Hun påpeker at de aktuelle Støre-hendelsene, som Kristjánsson referer til, som sniking på T-bane og bruk av munnbind, handler om liv og lære.
– Vi må ta leserne våre på alvor når de tipser om slike ting. Så er det helt vanlig journalistisk metode å finne ut hva som faktisk har skjedd, sier Bredesen.
Hun har også tidligere svart på kritikk fra Kristjánsson om dekningen av Støre.
At debatten kommer opp igjen, synes hun er veldig bra.
– Det er fantastisk med debatt. Det er flott at man åpner opp for å diskutere dette. Vi lytter til kritikk og innspill, sier Bredesen.
– Selvforsterkende
Medier24 har i etterkant vært i kontakt med Mímir Kristjánsson med kritikken fra nyhetsredaktøren.
Han mener at det ikke kommer som en overraskelse at norsk presse ikke tar selvkritikk på noen punkter.
Han stiller seg bak Håkonsen sin teori, og mener det ikke er konspirasjonsladet.
–Alle som kan lese aviser vil se at norske medier er ute etter Støre. Jeg tror ikke det er fordi man ønsker å ta verken Støre eller Arbeiderpartiet. Men man har kommet inn i en spiral som blir selvforsterkende, og man må dekke alle tabbene hans hele tiden, sier Kristjánsson til Medier24.
