Mímir Kristjansson mener regjeringen slipper billigere unna i pressen enn det opposisjonen gjør.
Denne valgkampen ønsker jeg meg en presse som tør å stille også de som styrer til veggs
Hvorfor er norske journalister så mye mer kritiske til opposisjonen enn de er til de som faktisk har makta, spør Rødt-politiker Mímir Kristjansson.
Dette innlegget ble først publisert på Kristjánssons Facebook-profil, og er gjengitt her med tillatelse.
Hvorfor er norske journalister så mye mer kritiske til opposisjonen enn de er til de som faktisk har makta?
Behandlingen Jonas Gahr Støre har fått som leder av Ap de siste årene har grenset til mobbing. Enhver latterlig ubetydelighet har blitt blåst opp til «skandale», enten Støre har glemt munnbind på t-banen, ikke betalt i billettkontroll eller bruker skiklær fra Bjørn Dæhlie.
Tilsvarende lover nå et nær samlet Medie-Norge hverandre dyrt og hellig på lederplass at tida er inne for å ta Trygve Slagsvold Vedum. Opposisjonspolitikeren Vedum skal ikke slippe unna med smil og latter, men stilles til veggs i alle sammenhenger.
Han har ikke styrt noe som helst i Norge de siste årene, men han må svare for seg! I skrikende kontrast til dette står den servile behandlingen som Erna Solberg møter fra journalistene.
Mediene lar regjeringen danse 17. mai-dans og statsministeren synge med Fantorangen, uten at noen finner på å stille de samme kritiske spørsmålene som NRK nå møter fordi de har vist Vedum i en jovial setting på TV.
Og du kan jo gjette hva slags SJOKKOPPSLAG vi hadde fått dersom det var Støre som glemte seg og prøvde å håndhilse etter en pressekonferanse der det ble kunngjort at vi skulle slutte å ta hverandre i hendene.
Jeg tror ikke dette handler om høyre eller venstre. Både Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg hadde i sin tid en opphøyd status der de gikk tilnærmet fri for kritikk fra mediene. Sannheten synes dessverre å være at norske journalister beundrer makta, og da særlig statsministeren.
Det er kjekkere å ta selfie med Erna enn å stille kritiske spørsmål. Denne valgkampen ønsker jeg meg en presse som tør å stille også de som styrer til veggs, ikke bare opposisjonen.
