Forrige uke hadde Pressens Faglige Utvalg (PFU) sitt siste
møte før sommeren. I løpet av første halvår i 2023 har utvalget hatt 59 saker oppe til full
behandling . 37 av disse har endt med fellelser.
Se listen over mediene som er felt nederst i saken.
Fellelsen som oftest har gått igjen det siste halvåret
er brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 om omtale av barn, hvor 14 medier
har blitt felt. Tallene inkluderer også syv saker med samme klager.
I januar behandlet PFU syv klager fra Forsvarets Forum-redaktør
Stian Eisenträger mot forskjellige medier som hadde skrevet om samme sak. Alle
syv ble felt for brudd på punkt 4.8.
Til sammenligning ble to medier felt i fjor for brudd på
punktet, og fire medier gikk fri.
Vær Varsom-plakatens punkt 4.8:
Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.
– Viktig å sørge for kildebredde
PFU-leder Anne Weider-Aasen sier til Medier24 at PFU er et
reaktivt organ, fellelsene kommer an på hvilke saker som er klaget inn.
– Det som er en gjenganger i 4.8-sakene er at dere har
handlet om enkelthendelser i skoler og påstander om vold. Redaksjonene har ikke
tatt høyde for at barn også har rett til å bli hørt. I tillegg har saker blitt
for nærgående, slik at det er mulig å identifisere, det kan være navn på skole
eller klassetrinn, sier Weider-Aasen.
Hun påpeker at det er viktig at mediene fortsetter å omtale
mobbing, vold og kritikkverdige forhold.
– Vi ønsker ikke en «chilling effekt» på det. Men det er
ekstra viktig å huske kildekritikk og opplysningskontroll. Barn har også rett
på samtidig imøtegående, selv om en sak er anonymisert. Og det er lett å glemme.
Man legger opp til en enkilde-sak, fordi man får en historie som virker sterk, og
så glemmer man kanskje å ta kontakt med motparten, som også er et barn, sier
Weider-Aasen og legger til:
– Har man en sterk historie, er det utrolig viktig å sørge
for kildebredde.
Ikke vanskeligere med to konklusjoner
I tillegg er de vanligste punktene, 3.2 om kontroll av
opplysninger og kildebredde, og 4.14 om samtidig imøtegåelse, en gjenganger.
Begge punktene har fått 13 fellelser det siste halve året. I tillegg er seks av
fellelsene såkalte «tvillingfellelser» hvor medier er felt på begge punktene.
I en av sakene som er felt på begge punktene, er hele 32
mediehus klaget inn i samme sak.
Nidaros skrev en sak om Jehovas Vitne, som også ble publisert
i 31 andre Amedia–aviser igjennom deres dele-avtale.
Dette halvåret er også det første hvor PFU har bare to
konklusjoner, brudd eller ikke brudd. Fra nyttår ble «kritikk» og «Samlet
vurdering» fjernet.
Weider-Aasen sier det ikke har gjort konkluderingen vanskeligere.
– Nei, det synes jeg ikke. Da vi hadde fire konklusjoner var
det også et skille med mellom felt og ikke felt. Den linjen har vært der
uansett, og jeg tror vi har landet der vi hadde gjort uavhengig av antall
konklusjoner, sier hun.
Weider-Aasen legger at de både nå og tidligere har skjerpet
i teksten.
– Vi har brukt teksten for å signalisere at konklusjonene er
under tvil, for eksempel at det er ting å sette fingeren på.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
