Andreas Ryen Eidem har sin teori om hvorfor Fredrik Skavlan gir seg akkurat nå.
Andreas Ryen Eidem har sin teori om hvorfor Fredrik Skavlan gir seg akkurat nå.

SKRÅBLIKK:

Takk for svorsken, Skavlan

«Denne uken kaster prateprogramkonge Fredrik Skavlan sitt siste programlederkort over skulderen etter 25 sesonger med «Skavlan». Tidspunktet kan ikke være tilfeldig. Ved nyttår innføres den norske språkloven.», skriver Andreas Ryen Eidem.

Publisert Sist oppdatert

I over 20 år har nordmannen samlet norske, svenske og internasjonale gjester til Skandinavias mest berømte sittegruppe. Superstjerner innen musikk, film og tv har sittet side om side med hjerneforskere, omstridte politikere og vanlige folk med ekstraordinære historier. Ingen bestrider at det nå settes punktum for et stykke moderne tv-historie. Eller at Skavlan er en dyktig intervjuer som har fasilitert mange minneverdige TV-øyeblikk.

Men norske seere vil også huske Skavlan og programmet for noe helt annet. I arven etter Skavlan kommer vi ikke utenom én ting: svorsken.

For nordmannen er kritisert for språket. Blant annet har språkprofessor Finn-Erik Vinje beskrevet Skavlans svorsk som «et sammensurium, et usystematisk miksmaks av norsk og svensk».

Selv har Skavlan forklart at han er klar over at blandingsspråket ikke er vakkert, men effektivt. Det finnes nemlig ikke grenser for hvilke ord svensker sliter med å forstå, ifølge programlederen. Dermed blir papir til «papper». Ikke blir til «inte». Og hvordan til «hur».

Det krever språklig kløkt og finesse å lose sendinger med seere fra både Norge, Sverige, Danmark og Finland i havn. Men hvorfor kunne du ikke vært litt mer vriompeis på vegne av det norske språk, Skavlan? Du har vært vår trojanske hest i tv-stua hos broderfolket i øst. Etter tiår med svensk i den norske populærkulturen kunne du gitt oss vår hevn. Men, nei. Abba slår Kygo. Igjen.

Så skal det ikke stikkes under en designstol i skinn at Skalvans svorsk neppe er grunnen til at nye generasjoner nordmenn slutter å bruke norsk. Men han er en av mange nordmenn som bevisst eller ubevisst velger bort norsk. Og slik mister det norske språket sakte, men sikkert domene, som var tema på Debatten i høst. Der kunne norske ungdommer fortelle at de noen ganger fører hele samtaler på engelsk. Det må nærmest settes i gang leteaksjoner på mobilene deres for å finne norske ord.

Engelsk er naturligvis den største trusselen. «Engelsk brukes nemlig stadig mer i akademia, i næringslivet, i film og sosiale medier og på andre digitale flater», skriver Språkrådet som ønsker en ny språklov velkommen.

Språklovens formål er at norsk «blir sikra som eit samfunnsberande språk som skal kunne nyttast på alle samfunnsområde og i alle delar av samfunnslivet i Noreg». Loven gir det offentlige Norge et ansvar for å bruke, utvikle og styrke både bokmål, nynorsk og samiske språk. Men loven skal også verne og fremme minoritetsspråk som kvensk, romani, romans og norsk tegnspråk.

Selv om den nye loven ikke vil få direkte konsekvenser for programledere og mediene, er det avgjørende at de blir med på laget. Da er det positivt å se medier som viser at de er språkbevisste, deriblant VG som siterer de som har nynorsk som språkform på nettopp nynorsk.

Ungdom og unge voksne leser ikke papiraviser, ser mest engelsk innhold på YouTube og er verken seere eller lyttere av Eides språksjov eller Språksnakk på NRK P2.

Det må tenkes nytt for å skape språkglede. Og her kan mediene sitte i førersete. Kunne et konsept vært å sende en påvirker på språklig rehabilitering?

Jeg måtte sjekke hvordan skavlansk høres ut nå som slutten er her. I samtale med den svenske skuespilleren David Denick i høst formulerte programlederen seg slik:

«Jeg forsøkte en gang du var her innan å få ut lite, men alt var så hemmelig. Men beretta nå, første gang du kommer på settet, det ble en rett dramatisk dag?»

Bemerkelsesverdig smud. Perfeksjonert svorsk, vil jeg si.

Så takk for svorsken, Skavlan. Og som du ville sagt selv: Nu kör vi, språkloven.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS