Andreas Ryen Eidem ser med et ironisk blikk på hvordan norske journalister dekker fotball.
Foto: Pixabay / privat
SKRÅBLIKK:
I den moderne fotballens tid har journalister og kommentatorer fått en utfordring
«De må formidle engelsk fotball så lidenskapelig at de skaper nye betalende supportere og kunder til produktet, samtidig som de viser at de følger med i timen når det gjelder sportsvaskingen.», skriver Andreas Ryen Eidem.
«Jeg slår opp. Ikke bare med Newcastle, men med hele Premier League», meldte nylig TV 2-profil og sportsanker Fin Gnatt i en mye delt video i TV 2s sosiale medier.
Bakgrunnen for bruddet er selvsagt høstens store snakkis i internasjonal fotball: Newcastle Football Club er kjøpt opp av det saudiarabiske oljefondet PIF, styrt av Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salam. Ifølge Amnesty er Saudi-Arabia et land som knebler ytringsfriheten, forfølger og henretter mennesker.
Mens fansen i byen nord i England jubler for at et nytt regime er på plass i klubben, kritiseres oppkjøpet av norske kommentatorer. NRKs Jan Petter Saltvedt slår fast at med Newcastle-salget har den internasjonale toppfotballen avgått ved sin moralske død.
Politisk kommentator Morten Myksvoll i Bergens Tidende slår også opp med sitt Newcastle.
«Saudi-Arabia skal bruke klubben jeg har heiet på siden jeg var ni år til å vaske blod av nevene sine og til å bedre ryktet sitt internasjonalt. Jeg orker ikke å være med på den sportsvaskingen», sier Myksvoll til VG.
Slike oppgjør med Premier League har vi ikke vært vant med i norsk presse. Over tiår har en panegyrisk og stadig mer omfattende dekning av den engelske toppdivisjonen dominert. Med Ole Gunnar Solskjær som trener i Manchester United har dekningen nådd nye høyder.
Nå intervjues norske kjendiser om kampen når et av de mest populære lagene slår Solskjær sitt lag. At Kjetil Jansrud er god til å stå på ski, hersker det ingen tvil om. Men ikke alle var klare over at han også kan analysere Liverpools spill i Norges største avis.
Newcastle-oppkjøpet er som alle fotballfans vet, bare det siste i rekken der stater kritisert for menneskerettighetsbrudd bruker fotballen til å bedre sitt image, såkalt sportsvasking. I 2008 ble Manchester City kjøpt opp av en gruppering fra Abu-Dhabi. I dag eies andre engelske toppklubber av blant annet russere og kinesere. Kun fem av lagene i Premier League har britiske eiere.
Men «engelske» Premier League er fortsatt favorittligaen til den store majoriteten i norsk sportspresse. Bare noen støvete journalister bryr seg om norsk fotball. Norsk fotball er kjedelig. Og dårlig. Bodø/Glimt greide kun uavgjort borte mot Roma i europacupen. Stemningen på lokalderbyet Lillestrøm–Vålerenga sist helg hadde ikke i nærheten av den gode stemningen vi finner på tribunene i England. Og norske fotballklubber er enn så lenge noe så traurig som medlemsstyrte.
Også lokalavisredaksjonene er smertelige klare over at norsk fotball ikke selger. Vi får derfor saker om fotballsupportere med norsk pass som dekorerer biler med engelske lags klubblogo. Lokalavisa i Haugesund kan avsløre at norske fotballspillere i Eliteserien heller vil se engelsk fotball enn å selv måtte spille norsk fotball.
De neste seks årene skal NENT (TV3 og Viaplay) vise Premier League i Norge. I den moderne fotballens tid har deres journalister og kommentatorer fått en utfordring: De må formidle engelsk fotball så lidenskapelig at de skaper nye betalende supportere og kunder til produktet, samtidig som de viser at de følger med i timen når det gjelder sportsvaskingen.
Det er kanskje en vanskelig oppgave, men ikke umulig.
Heldigvis er fotballen full av floskler og metaforer. Her er derfor noen forslag til hva de norske Premier League-kommentatorene kan si ved ulike situasjoner:
Når et lag går opp i ledelsen mot spillets gang: «Mål preger kamper, Jon. Ja, akkurat slik som menneskerettigheter preger samfunn, Rune».
Når et lag går opp i en 2-0-ledelse: «Som vi alle vet, Roar, så er 2-0 er en farlig ledelse i fotball. Ja, men totalitære regimer er også farlige ledelser, Kasper».
Når to lag i poengnød møtes til kamp: «Dette er en sekspoengerskamp. En kamp på liv og død, Lise. Slik hverdagen er i mange enevelder det, Lars».
Når keeperen har vært i det umulige hjørnet: «Han sto som en levende vegg, Arne. Vi får håpe han unngår forfølgelse av motstanderne etterpå».
Når en spiller sender av et kanonskudd som stryker like utenfor mål: «Det skuddet hadde fortjent en bedre skjebne, Martin. I likhet med folkeslag som undertrykkes i fangeleirer, Kjetil».
Når fansen viser misnøye med dommeren: «Nå er det like før supporterne synger «kjøpt og betalt» her, Øyvind. Kanskje de bare synger om arrangøren av det neste store internasjonale mesterskapet, Trine».
Når treneren til laget som leder ligaen intervjues etter kampen og sier at fokus nå er på neste kamp: «Dere tar en kamp av gangen, men tar dere også en menneskerettighetskamp av gangen?».
Når eksperten skal tippe hvilket lag som vinner ligaen:
«Ballen er rund, Kenneth, men alle vet at i dag vinner til slutt laget som har mest penger».
———————————————-
Dette er en kommentar med en humoristisk vri, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
