Derfor identifiserer Nordlys og Nettavisen den mistenkte spionen

Den brasilianske forskeren som ble pågrepet i Tromsø og mistenkt for å være russisk spion har preget mediebildet de siste dagene.

Nå har både Nordlys og Nettavisen valgt å identifisere identiteten til den mistenkte mannen.

Sjefredaktør i Nordlys, Helge Nitteberg, forklarer at de har brukt mye tid på å tvile seg fram til avgjørelsen i det han beskriver som en unik sak.

– Dette er ikke en sak hvor det er stor presedens på. De vanlig prinsippene vi styrer etter rundt identifisering er gode å ha, men denne saken er ganske unik i sitt slag, sier Nitteberg til Medier24 og understreker at det ikke var et åpenbart valg å identifisere eller ikke.

Han påpeker også at mannen mener han er uskyldig, noe som også fremkommer i saken.

MENINGER:

Hva om mediene hadde identifisert fetteren?

– Veldig stor samfunnsinteresse

Nitteberg viser til fire argumenter for hvorfor de velger å identifisere.

– Det er en sak med veldig stor samfunnsinteresse. Hvem er dette, hva har skjedd og hvilke konsekvenser får det, gitt at PST har rett at han er en spion, sier Nitteberg.

Videre mener Nordlys-sjefen at en identifisering kan bidra til å få fram nye opplysninger og informasjon i offentligheten.

– Enten i form av tips til mediene eller andre aktører. Jeg blir ikke overrasket om folk i Tromsø-samfunnet har informasjon om personen som er siktet, som de ikke visste de hadde før man så ansiktet.

Nitteberg viser også til opplysningene som kom fram om at han forsker på hybrid krigføring kan kaste mistanke over flere andre personer innenfor et lite miljø ved Universitetet i Tromsø.

– Da kan man kaste mistanke på andre utenlandske forskere ved å ikke si «B» når man har sagt «A».

Derfor identifiserer enkelte medier den drapstiltalte i Birgitte Tengs-saken

– Skaper tvil

Nitteberg påpeker også paradokset om spion-siktelsen er riktig, og mannen faktisk er en russisk spion.

– Da har vi faktisk ikke identifisert den siktede, men dekknavnet hans.

– Dette er jo ganske tidlig. Hvorfor ikke vente til man får mer informasjon?

– Det er riktig at det er tidlig, derav også vår tvil. Men det er en meget spesiell sak. Vi snakker om første kjente spion-avdekkingen i Norge siden Arne Treholt, om jeg ikke tar feil. Da tenker jeg vi må vurderer den konkrete saken og samfunnsinteressen som denne har med seg, svarer Nitteberg.

Han viser også til at det så langt tyder på at mannen ikke har noen nær familie.

– Hvordan har dere vurdert bevisene i saken opp mot sannsynligheten for at den mistenkte faktisk er spion?

– Vi merker oss at, både i kjennelsen og i det som blir sagt, så fremstår PST som veldig sikker. Det er ikke dermed sagt at det er 100 prosent sikkert. Men det er vanskelig og akkurat det som skaper tvil. Fortsatt mange spørsmål som går på hva som faktisk har skjedd her. De hensynene har vi veid opp mot de andre hensynene.

– Men det er viktig å understreke at identifisering ikke er ensbetydende med at vi mener han er skyldig, legger han til.

Derfor var flere medier tidlig med å identifisere den draps- og terror­siktede mannen etter Oslo-skytingen

– Høy offentlig interesse

Nettavisens sjefredaktør, Gunnar Stavrum, peker på omfanget av saken som årsaken til at de har identifisert.

– Grunnprinsippet i all journalistikk er å opplyse publikum om aktuelle, viktige saker. Normalt skal vi identifisere, men Vær varsom-plakaten pålegger oss å gjøre noen etiske vurderinger hvor vi veier ulempen for den omtalte opp mot informasjonsbehovet.

– I denne saken er det snakk om en dramatisk pågripelse i en spionsak, og vedkommende er internert. Han er identifisert i utenlandske medier, sier han til Medier24.

Stavrum trekker også fram rettssikkerheten til den spionsiktede mannen.

– Et viktig prinsipp ved å identifisere og gi opplysninger om straffesaker er faktisk hensynet til den pågrepne. Det gir en rettssikkerhet ved at opplysninger kan møtes med ny informasjon fra andre kilder som kjenner saken. Dette er premisset som ligger til grunn for at medier i andre land er mer konsekvente i identifisering enn norske medier, sier han.

– Både sakens alvorlighetsgrad og den globale sikkerhetssituasjon gjør den åpenbart av høy offentlig interesse. I vår avveining er det hensynet avgjørende for at vi ikke velger det som bør være et unntak, nemlig å la være å identifisere og holde tilbake opplysninger for leserne og publikum, sier Stavrum.

For første gang har norske medier avslørt og identifisert en spion på norsk jord: Slik fant Dagbladet historien om «Igor»