Mandag ble det kjent at en mann i 50-årene er tiltalt for drapet på Birgitte Tengs på Karmøy i 1995.
Mannen har vært siktet i saken siden i fjor høst, og nekter straffskyld.
Alle norske medier pushet nyheten fortløpende, men de fleste anonymiserte mannen i første omgang.
TV 2 var først ute med å identifisere ham. Like etter fulgte VG og Dagbladet opp.
VG: – Grundige vurderinger
VGs nyhetsredaktør, Tora Bakke Håndlykken, sier dette om hvorfor de velger å idenfisere:
– Det var viktig for oss å lese og vurdere hva han ble tiltalt for, før vi landet en endelig avgjørelse. Vi har gjort grundige vurderinger i forkant, og innhentet informasjon fra partene. Vi gikk en siste runde internt etter at vi fikk tiltalebeslutningen oversendt, før vi publiserte tiltaltes identitet, sier Bakke Håndlykken til Medier24
Hun mener argumentene for identifisering er tunge, spesielt med tanke på sakens historikk og alvor.
– Politiet mener de kan knytte tiltalte til ugjerningen blant annet gjennom DNA-bevis. Domstolen har flere ganger vurdert bevisene, og nå mener Riksadvokaten det kan føres bevis for skyld. Tiltalte er også straffedømt flere ganger tidligere. Ved en så vesentlig omdreining som denne tiltalebeslutningen er, mener vi det er riktig at offentligheten får kjennskap til identiteten til tiltalte, forteller nyhetsredaktøren.
Samtidig trekker hun fram tiltalte nekter straffskyld og at han skal anses som uskyldig til det motsatte er bevist.
– Identifisering vil også være en belastning både for tiltalte og hans nærstående. Vi har også vært særlig opptatt av at hans argumenter rundt egen uskyld skal vektlegges i dekningen nå som vi identifiserer, sier Håndlykken.
Tiltalen ble avgjørende for Dagbladet
Nyhetsredaktør i Dagbladet, Frode Hansen forteller at identifisering i kriminalsaker er noe av det mest presseetiske utfordrende man kan stå ovenfor, og at det er svært sjeldent at en siktet eller tiltalt identifiseres i norsk presse.
– Vi vurderer fortløpende spørsmål om identifisering i slike saker, og vi står som regel i skjæringspunktet mellom personens ønske om ikke å bli identifisert og allmennhetens rett til informasjon.Men i denne saken er sakens alvorlige karakter avgjørende. Drap er ingen privatsak, det er et offentlig anliggende. I tillegg er dette en av norgeshistoriens mest omtalte kriminalsaker, forteller han til Medier24.
Tiltalen har vært avgjørende for at de nå identifiserer.
– Men det er viktig at vi er tydelige på hvor saken er i straffesakskjeden, og det er viktig at vi også får frem opplysninger som kan tale tiltaltes sak. Vi hadde naturligvis diskusjoner i forkant om hva som kunne komme til å skje. Så vil jeg minne om at vi i enkelte saker også identifiserer før tiltale er tatt ut, men igjen handler det om sakens alvorlighetsgrad og karakter.
– Hva har talt for/mot identifisering hos dere?
– I dette tilfellet er tiltalen drap, som i utgangspunktet er et offentlig anliggende. Det er også snakk om en av de mest omtalte drapssakene i Norge. Tiltalte er videre tidligere straffedømt, og det foreligger, slik vi forstår det, også delvis DNA-bevis. Tiltalte skal heller ikke ha alibi for drapsnatta.
– På den andre siden nekter tiltalte straffskyld, og han har forklart seg for politiet i flere avhør. Saken er videre på et relativt tidlig stadium. Som sagt er det viktig at vi videre i dekningen også får fram opplysninger som kan tale tiltaltes sak.
TV 2: – Offentligheten har krav på å vite
Hos TV 2 Nyheter ble bevisene viktige i vurderingen, forteller nyhetssjef Fredrik Kirkevold
– Vi landet på å identifisere etter å ha gjort grundige vurderinger både i forkant og i det tiltalen kom. En viktig grunn er bevisbildet. Han sitter varetektsfengslet på straffeprosesslovens § 172, som krever at retten mener mistanken er «særlig styrket», altså er beviskravet strengere enn skjellig grunn. Han har et betydelig rulleblad og er dømt for truende og seksuell adferd overfor kvinner, sier Kirkevold til Medier24.
Han understreker også det historiske aspektet i saken.
– Tengs-saken er blant norgeshistoriens mest omtalte saker. Den er et traume for mange, hvilket øker informasjonsbehovet. Saken er av så spesiell karakter at vi mener at offentligheten har krav på å vite hvem den tiltalte er, sier Kirkevold.
Han mener også identifiseringen vil bidra til en grundigere dekning av saken.
– Ettersom tiltalte er dømt for så mange lovbrudd på 90-tallet, kan det tenkes at andre ofre eller vitner dukker opp ved identifisering. Identifisering gjør det lettere å dekke detaljer ved saken, for eksempel kjøreruter og steder tiltalte har oppholdt seg. Det muliggjør en mer grundig dekning av saken og bevisene påtalemyndigheten ønsker å føre. Samtidig er vi veldig opptatt av å understreke at han nekter enhver befatning med saken, sier Kirkevold.
Lokalavisen identifiserer ikke
Lokalavisen Haugesunds Avis har foreløpig ikke identifisert.
Redaktør Einar Tho forklarer i en egen kommentar hvorfor:
–For det første er det hovedregelen til norske medier å ikke identifisere personer som er tiltalt for kriminelle handlinger, skriver Tho, og henviser til Vær Varsom-plakaten.
– Selv om det underveis i prosessen fram mot en tiltale er gjort flere vurderinger av hvorvidt det er sannsynlig at en tiltalt er skyldig i drapet, skal den tiltalte fortsatt anses som uskyldig. Vi har ingen tilståelse; mannen nekter for å stå bak drapet. Foreløpig vet vi også lite om bevisene påtalemyndigheten vil legge fram i den kommende rettssaken, skriver Tho.
Heller ikke det lokale mediehuset TV Haugaland har foreløpig identifisert.
– Vi ser ikke at samfunnet per i dag har et informasjonsbehov her, skriver redaktør Karen Sofie Hesseberg i en kommentar.
NRK har heller ikke identifisert, og det kommer mediehuset heller ikke til å gjøre med det første, understreker etikkredaktør Per Arne Kalbakk.
– Det er alltid en avveining i slike saker, og det finnes argumenter både for og mot identifisering. Det som kan tale for er sakens spesielle karakter og lange varighet, og at det nå er tatt ut tiltale, sier han til Medier24.
– Men mannen nekter straffskyld. Bevisene har heller ikke blitt vurdert i en straffesak for domstolene. Det normale for oss er da at vi avventer en rettssak og en domfellelse før vi gjør en ny vurdering. Vi har landet på at der saken nå står, så identifiserer ikke vi den tiltalte, sier Kalbakk.
Han legger også til at hensynet til den tiltalte veier med.
– Det er en åpenbar belastning for den det gjelder å bli identifisert. Da må det vurderes opp mot allmennhetens interesse og behov for presis informasjon i denne saken, sier Kalbakk.
Han understreker at NRK vil gjøre «en løpende vurdering» rundt dette.
- For ordens skyld: Journalist Kent Olsen jobbet i Haugesunds Avis frem til våren 2022, men skrev ikke avsnittene som omhandler mediehuset i denne saken.
