Tirsdag denne uken ble det kjent at Amedia er i prosessen med å kjøpe opp Nationen-eier Tun Media.
Dette fikk Senterparti-politikerne Per Olaf Lundteigen og Nils T. Bjørke til å reagere i Klassekampen fredag.
De frykter at Nationen skal miste sin stemme som talerør for landbruket og bygdekulturen.
Professor i journalistikk ved OsloMet, Steen Steensen, mener Norge er heldige som har et mediemangfold.
Han er klar på at et mulig oppkjøp av Nationen fra Amedia er prinsipielt negativt.
– Ethvert oppkjøp som innebærer en innskrenking av mangfoldet på eiersiden, er i utgangspunktet negativt. Det er viktig å opprettholde et mediemangfold, både på eiersiden og med ulike redaksjonelle titler. Jeg synes det i utgangspunktet er kjedelig om Nationen blir solgt til Amedia, sier Steensen til Medier24.
– Blir mer strømlinjeformet
Fra et prinsipielt perspektiv, kan man frykte at økt eierskapskonsentrasjon kan føre til ensrettethet innad i konsernene.
– Med færre eiere blir det mer ensretting i forretningsmodeller, redaksjonell- utvikling, og kanskje på sikt i stoff-utvikling og måter journalistikk lages på. Det er en risiko for at redaksjonene blir mer strømlinjeformet og like når de har felles systemer og samme eiere, sier Steensen og legger til:
– På sikt er risikoen at mangfoldet i redaksjonelle aviser bli mindre.
Samtidig skiller Steensen mellom virkeligheten og prinsippene. Han foretrekker at Nationen blir kjøpt opp av Amedia, enn at de eventuelt skulle forsvinne som en stemme i offentligheten.
– Hvis det er det som skal til for at Nationen opprettholdes og styrkes som avis, så er det et gode. Nationen i seg selv er en viktig avis i det norske mediemangfoldet. Det blir litt gi og ta.
Han frykter ikke at det vil skje store endringer i hvordan Nationen fremstår som avis.
– Jeg tror Amedia-eierne er opptatt av å bevare Nationens identitet. De vil også være opptatt av å bevare dem som en av de meningsbærende avisene, slik at Nationen ikke mister pressestøtten. Jeg tror ikke det er noen risiko for at Nationen vil endre seg noe voldsomt over natten.
– Hva tenker du om bekymringene til Per Olaf Lundteigen og Nils T. Bjørke?
– Jeg kan forstå frykten, men jeg har ikke noe tro at den vil materialisere seg i noe reelt. Samtidig kan man snu på det ved at Nationen får en distanse til institusjoner som har interesser i distrikts og landbruks Norge. Det kan gjøre det enklere for Nationen å ha et kritisk blikk til de samme institusjonene, svarer Steensen.
De største eierne av Tun Media er Tine, Norges Bondelag, Nortura, Felleskjøpet Agri, Landkreditt og Gjensidige Forsikring.
– Risikosport
Professor ved Institutt for informasjons-og medievitenskap på Universitetet i Bergen, Astrid Gynnild, konstanterer at nok en aktør utenfor de store konsernene kan bli kjøpt opp.
Hun er klar på at avisa Nationen har en sterk symboleffekt som talerør for landbruket og bygdekulturen.
– Når Nationens eiere gir fra seg styringsretten til en stor kommersiell aktør som Amedia, vet de ikke hva som vil skje fremover. På den andre siden er det kanskje ikke så mye å hente dersom Nationen mister sitt særpreg som meningsbærende nisjeavis heller, sier Gynnild til Medier24.
– Er det blitt for vanskelig å være selvstendig avis i Norge i dag?
– Spørsmålet er like gjerne om hele mediemarkedet nå er så kommersialisert at de fleste eiere tenker mer på økonomisk gevinst enn på mediemangfold, svarer Gynnild.
Samtidig er hun klar på at det finnes fordeler med å ta del i et større fellesskap.
– Det kan nok ligge en økonomisk trygghet i det som eventuelt skjer nå. Men jeg regner med at det blir mye irritasjon i Nationens redaksjon om de skal styres fra Amedia sentralt.
– Kan ikke et oppkjøp av Amedia gjøre Nationen mer fri til å dekke aktørene som selv eier dem i dag?
– Det vil være opp til Amedia og hvilke redaksjonelle ledere de velger å sette inn. Poenget er at Tun Media gir fra seg styringsretten over det som har vært et viktig talerør for sektoren deres. Det er en risikosport. Det kan bli større frihet og mer spennende stoff, og det kan bli det motsatte.
– Når du sier motsatte så mener du?
–Det å gi fra seg styringsrett er alltid en risikosport for dem det gjelder. Da har jo ikke de gamle eierne styring over produktet lenger. Jeg regner med at Amedia ønsker å kjøpe Nationen fordi de er ute etter en eller annen form for gevinst. Hva som kommer ut av det, er det for tidlig å si noe om, utdyper Gynnild.
Vil forsvare mangfoldet
Stig Finslo er direktør for utgiverspørsmål i Amedia. Han ønsker verken å avkrefte eller bekrefte hvorvidt konsernet er i en prosess med sikte på å kjøpe opp Tun Media.
Han mener uttalelsene som er kommet om Amedia den siste tiden bygger på misforståelser eller manglende kunnskap omkring hva konsernet er.
– Amedia er en virksomhet som består av over 80 titler, med et mangfold av politiske, ideologiske og forretningsmessige hensikter, i tråd med formålsbestemmelsene til utgivelsen, sier Finslo til Medier24.
Han mener Amedias virksomheter representerer et stort mangfold av politiske ståsteder, som er i tråd med Amedias utgivererklæring.
– I utgivererklæringen garanterer vi for at virksomhetene skal være frie, selvstendige og at utgivergrunnlaget deres blir vernet og hegnet om. Vi har mekanismer for den enkelte virksomhet, som blir ivaretatt gjennom redaksjonelle stiftelser, sier Finslo.
Direktøren mener også at det ikke finnes eksempler der Amedia har endret utgivergrunnlaget i en virksomhet, verken politisk eller på noen annen måte.
Finslo sier også at tryggheten om at virksomhetene i Amedia blir drevet i tråd med sine historiske og politiske ideer, er en av grunnene til at virksomheter har søkt samarbeid med Amedia.
– Å forsvare mangfoldsperspektivet er en del av Amedias DNA, sier han til slutt.
Tun Medias styreleder, Kjell S. Rakkenes, mener at professorene legger høyst usikre forutsetninger til grunn for sine analyser.
– Jeg ønsker ikke å kommentere innholdet i samtalene med Amedia utover at dette er samtaler om et strategisk samarbeid. I slike samtaler er utfallet uvisst, men målsettingen vår er å styrke landbrukspressen, utførelsen av formålet, samfunnsoppdraget og sikre at landbruket har en hånd på rattet i den videre utviklingen, skriver Rakkenes til Medier24.
