En god utgiver bryr seg om virksomheten, er dedikert til journalistikken og pressens samfunnsoppdrag. En god utgiver arbeider hvileløst for å sikre redaksjonell frihet og uavhengighet. En god utgiver skaper umistelige verdier for hele samfunnet.
Amedia er en slik utgiver. Og vi er i sterk vekst. Siden den selveiende Amediastiftelsen tok over eierskapet i 2016, har Amedia gått fra 63 til 83 mediehus i Norge og blitt medeier i Sveriges største lokalaviskonsern. Vi har kjøpt aviser og vi har opprettet nye aviser. Vi har økt antall redaksjonelle medarbeidere i form av journalister fra 758 til 1018. Antall abonnenter i våre nåværende aviser har i denne perioden økt med 23 prosent. Vi har endret oss fra å være en tung analog utgiver til å bli et ledende digitalt mediekonsern. Vi har skapt resultater som gir avisene bærekraft og framtidstro. Jeg har vært, og fortsetter å være med på denne reisen. Og jeg er stolt av den.m
Vår størrelse, våre resultater og våre arbeidsmetoder skaper begeistring hos noen og bekymring hos andre. Jeg registrerer at noen hevder at Amedia er blitt så store at vi truer mediemangfoldet, meningsmangfoldet og demokratiet, og tar til ordet for reversering til gårsdagens lovregulering. Andre mener vi ikke bare bryr oss om avisene våre, men at vi tråkker inn på redaktørens enemerker.
Debatt er sunt. Kritikk er sunt. Jeg hilser debatten velkommen. Vi lytter med interesse. Men det er ingen automatikk i at kritikerne har rett.I spørsmålene om Amedias størrelse og rolle mener jeg den ikke treffer. Det betyr ikke at vi er ufeilbarlige, men hvem er vel det? Her oppstår læringen, og den er en avgjørende faktor i et og alt når vi utvikler oss som virksomhet, fellesskap og individer. Amedia er - og skal være - et lærende fellesskap.
Et aktivt forhold
Jeg har sett og opplevd mange type medieeiere. Fra de politiske som ville ha sin investering tilbakebetalt i “riktige” meninger, de finansielle med feit lommebok som kun var opptatt av størrelsen på det årlige aksjeutbyttet, ideelle eiere med gode hensikter og lite penger, eiere med statsbudsjett og til de profesjonelle eierne med utspring i og føttene dypt plantet i de redaktørstyrte mediene. Jeg har sett medieeiere som har abdisert, konsern som er gått i oppløsning og forsvunnet, eiere som ikke har maktet eller villet stå i stormen, og eiere som har kommet fra uventet hold.
Det jeg har sett, har overbevist meg om én ting: den gode medieeier må bry seg, må ha et aktivt forhold til og engasjere seg i virksomheten, må bidra til å skape gode rammevilkår for redaksjonene, må ha kompetanse og innsikt som de kan støtte avisene og redaksjonene med, må ha strategier, mål og planer som understøtter avisenes grunnlag og oppgaver, og de må ha økonomiske muskler til å løfte mediehusene trygt inn i fremtiden.
Det er dette dagens Amedia representerer.
Mangfoldsvern
Derfor er ikke vår virksomhet en trussel mot demokratiet, slik noen påstår. Amedia er ryggraden i en demokratisk infrastruktur som sikrer folk over hele landet ytringsarenaer og mulighet til å delta i og påvirke folkestyret. Vi gjør at den demokratiske debatten i Norge er kortreist, i motsetning til land som Polen, Ungarn eller USA. Vi er tilstede og nærværende med journalister i de fleste av landets kommuner. Våre journalister møter folk i øyehøyde og skriver om det som opptar leserne, de setter dagsorden, skaper innsyn i de lukkede rom. I mange lokalsamfunn finnes det ingen andre som kan eller vil gjøre denne jobben. Vi har satt våre aviser i stand til å fortsette den livsviktige demokratiske oppgaven de har, og det skal vi fortsette med - med uforminsket styrke, og evigheten som perspektiv.
Amedia er ingen trussel mot mediemangfoldet. Tvert i mot. Det viktigste vi gjør for mangfoldet, er å sikre folk en levende lokalavis og dermed dybdekunnskap om deres bo- og arbeidssted. Våre aviser dekker 243 kommuner. 180 av disse kommunene dekkes av minst to lokalaviser. Over hele landet sikrer vi et mer mangfoldig innholdstilbud enn det NRK, VG og andre riksmedier noensinne vil være i stand til. I tillegg deler vi innhold gjennom nettverket av lokalaviser over hele landet, slik at folk i Lofoten kan lese nyheter om familien sin i Laksevåg.
Avisene våre er i seg selv mangfoldig. De har alle en unik historie og et formål med sin utgivelse og tilstedeværelse. For noen var formålet politisk - som den liberale Haugesunds Avis, den konservative Tønsbergs Blad, den sosialdemokratiske Nordlys - eller nå bøndenes og distriktenes Nationen. Andre kommer fra annet hold: Som Nettavisen, et barn av internett, nå en av landets største og raskest voksende riksaviser. Eller Lofot-Tidende på Leknes, en avis tuftet på ren lokalpatriotisme. Fortsatt representerer de alle et mangfold av stemmer og interesser, som vi verner og dyrker.
Amedia har aldri presset noen avis til å endre formål, profil eller politisk farge. Jan-Eirik Hanssen i Bodø, Marit Ulriksen i Rana, Skjalg Fjellheim i Tromsø, Sigvald Sveinbjørnsson i Bergen, Guri Jortveit på Røros og Sigmund Kydland i Tønsberg er trivelige alle sammen. Men enige om alt blir de aldri. Hver avis er spesiell. Hver avis er talerør og forsvarere for sitt distrikt og for lokale interesser. Respekten for det lokale særpreget, sitter i ryggmargen min og hos mine kolleger. Å presse noen til å endre legning er ødeleggende for mangfoldet, for tilliten og troverdigheten i markedet, for forretningen.
Mediemangfoldet er så uendelig mye større enn det de kritikerne som vil regulere oss basert på avisopplag, ser ut til å forstå. I en verden der lokalavisen konkurrerer med NRK, Netflix, Facebook eller andre nasjonale og internasjonale aktører, representerer Amedia en sikker havn for redaktørstyrte medier. Amedia er mangfoldig og står for mangfold. Dette mangfoldet gir den enkelte lokalavis bedre livsgrunnlag og en mer potent livsbane.
Garantisten
Amedia er ingen trussel mot den redaksjonelle friheten og uavhengigheten. Amedia er en garantist for redaksjonell selvstendighet. Få mediekonsern har jobbet lenger, dypere og grundigere med disse spørsmålene og med å etablere sterke sikringsmekanismer og gode kår. Redaksjonell frihet er vårt DNA. Forståelsen av og respekten for den redaksjonelle frihet, skal gjennomsyre oss alle i Amedia - enten vi er annonseselger, journalist, redaktør, utvikler, økonom, direktør, styrerleder/utgiver - eller konsernsjef.
En ting er de prinsippene vi har nedfelt i vår utgivererklæring, i vår publisistiske plattform, i utredninger, lokale vedtekter eller ulike redaksjonelle stiftelser. En annen ting er det vi i praksis gjør hver dag for å bidra med støtte og for å utvikle den enkelte publikasjon i sitt spesielle marked. Redaksjon og redaktør får støtte til å utføre sitt oppdrag, til lage god journalistikk og ivareta sin egenart.
Amedia investerer tungt for å støtte redaksjonene. Vi har tekniske utviklere som jobber med publiseringsplattformene for å gjøre nettsider og mobilapplikasjoner brukervennlige og innbydende. Vi har analytikere som samler og knuser data om brukere og brukeradferd og som formidler kunnskapen og innsikten tilbake til mediehusene. Vi har redaksjonelle innholdsutviklere med bakgrunn fra både lokal- og riksaviser som vet hva folk leser, når de leser, hvor lenge de leser, hvordan de reagerer på innholdet - og som kan gi den enkelte redaksjon og redaktør ny innsikt og kunnskap om deres marked og som kan dele erfaringer andre aviser har høstet. Vi har folk som kan hjelpe den enkelte redaksjon til å sette mål om hvor de vil og hva de skal oppnå.
Våre utviklere er en kunnskapskilde som avisene kan øse fra. De har betydelig redaksjonell kompetanse og forståelse. Men de har ikke noe redaksjonelt mandat. De skal alltid være en støtte for redaktøren, og bidra til å spille redaktør og redaksjon god, til å lage enda bedre produkter og enda bedre journalistikk for den enkelte abonnent og leser.
En utgiver skal være aktiv. Og vi er aktive som utgivere. Det er utgiverens oppgave, privilegium og plikt å definere utgivergrunnlaget og formålet med utgivelsen. Den oppgaven innebærer også at utgiveren har et ansvar for å følge opp strategisk og for å sette mål. Redaktørens frihet og selvstendighet rammes inn av utgivergrunnlaget og utøves innenfor denne rammen. Utgiveren har sin oppgave, redaktøren sin.
Amedia er bevisst på hvor grensen mellom redaktørens enemerker og utgiverens domene går. Vi erkjenner at det finnes gråsoner utgiver og redaktør må løse i fellesskap. Jeg var meg det bevisst som redaktør og jeg er meg det bevisst i min rolle som konsernsjef. Jeg bryr meg inderlig. Derfor leder jeg Amedia etter et klart prinsipp: La redaktører være redaktører og utgivere være utgivere.
