Leder for NJs konsernlag i Amedia, Lars Døvle Larssen, forsvarer konsernets innholdsstrategi. Det skjer etter at Nidaros-redaktør Vanja S. Holst kritiserte strategien i et intervju med Medier24 i forrige uke.
Han opplever heller ikke at det pågår en drakamp om journalistikken på tvers av Amedias mange aviser, og roser Amedia for den digitale utviklingen de har skapt.
– Jeg tror alle ser at vi er grunnleggende avhengige av å vokse på nett, fordi reklameinntektene og papiropplagsinntektene fortsetter å synke. Digital journalistikk er i hovedsak det vi skal leve av i fremtiden, sier Larssen til Medier24.
– Svært få har ressurser til å drive omfattende digitalt utviklingsarbeid selv. Bidragene konsernet har å komme med, er av avgjørende betydning.
– Hva er den største ulempen med Amedias strategi, da?
– Om noen føler innholdsinitativet som en tvangstrøye, er det ikke bra etter min mening. Redaksjonelle ledere som har styrke til det, har mulighet til å kjøre sitt eget løp, sier Larssen til Medier24.
– Jeg oppfatter ikke at innholdsinitativet er ment å være til direkte innblanding i hva avisene skriver, men alle føler et press for å vokse, og gjøre det som må til for å få til det.
– Er det riktig at en redaktør skal skal måtte ha «styrke» for kjøre sitt eget løp overfor ledelsen?
– Når jeg sier styrke, tenker jeg først og fremst på å vise selvstendighet, og at man ikke ser på innholdsinitativet som en tvangstrøye, men som en ressurs.
– Kunnskapen er nødvendig
Larssen mener Amedias såkalte innholdsinitativ, som gir avisene kunnskap om sine lesere og mål å strekke seg etter, fungerer bra.
– Strategien i Amedias innholdsinitativ er kunnskapsbasert, og bruker løpende målinger til å finne ut hva folk vil lese, og hvor lenge de leser saker. Vi er mer opptatt av hvor lenge folk er innom, enn av hvor mange klikk, sier han.
– Denne kunnskapen er nødvendig for våre mediebedrifter, og mange av dem har klart å løfte seg digitalt. I første rekke skyldes det formidabel innsats fra de ansatte, men også støtten de har fått fra Amedias utviklingsteam.
– Men man kan vel ikke bare se hva som leser bra, når man prioriterer hvilke saker man skal lage - er ikke krav til vesentlighet og offentlig interesse også viktig i denne avveiingen?
– Absolutt. Jeg opplever at det fortsatt er rom for å skrive saker som først og fremst er vesentlige. Clickbaits er sekundære. Jeg opplever ikke at det nødvendigvis er noen stor motsetning mellom vesentlighet og salgbarhet, svarer Larssen.
Han erkjenner imidlertid at mange av de «lette» sakene leses bedre enn de tyngre, men sier samtidig:
– Er de tunge sakene engasjerende nok, vil de lese godt. Det er vår erfaring fra Tønsbergs Blad, der jeg jobber. Vi har greid å drive med kritisk, undersøkende journalistikk, og sågar rene graveprosjekter. Avisen har til og med vunnet SKUP-diplomer.
– Samtidig er produksjonstrykket åpenbart økt og mange løper fortere på jobb nå, sier han.
– Redaktørplakaten er til for å overholdes
I sin kritikk av Amedia, har Vanja S. Holst også hevdet at det var vanskelig å finne tid til å ta kildesamtaler om man ikke kunne garantere at det ville resultere i en sak, eller til å sette av en hel dag til å dekke et arrangement.
På spørsmål om arbeidshverdagen i Amedia er blitt for travel, svarer Larssen:
– Det varierer litt. Noen har fremdeles god til å jobbe med saker, andre erfarer at man må jobbe mer og fortere, og at man ikke alltid har den tiden man skulle ønske til å fordype seg i saker.
Han forteller at han selv har hatt flere kildesamtaler som ikke har ført til saker det siste året, men at han forstår problematikken Holst påpeker.
– Særlig i de mindre redaksjonene i Amedia, er det travelt. Det var det jo fra før av også.
Til slutt understreker Larssen at han tar avstand fra eventuell redaksjonell innblanding fra Nidaros-styret, slik Holst har hevdet fant sted. Styreleder Arne Reginiussen har benektet dette.
– Jeg forventer at redaktørplakaten etterleves i Amedia. Jeg kjenner ikke forholdene i Nidaros godt nok til å si om dette tilfellet, men redaktørplakaten er til for å overholdes.
