Lettere å la skattepenga gå til en lokal journalist, enn til Oslo?

Det er 90 år siden Stortinget bestemte at det nye mediet, radio, skulle organiseres i et offentlig finansiert selskap. Det fikk navnet Norsk rikskringkasting. 

NRK har overlevd en hel del: En verdenskrig, framveksten av et forbrukersamfunn, hippie- og jappetid, oljerikdom og et individualisert og globalisert samfunn. 

Vi har fått TV, TV i farger, tekst-TV, satellitt-TV, kabel-TV, internett og smarttelefoner. NRK har vært med hele veien. 

Faktisk har ikke NRK bare vært med og klart seg – selskapet har hele veien vært en viktig kulturinstitusjon, og en helt sentral nyhetsformidler i Norge. 

Høyest rangert på tillit

Undersøkelser bekrefter dette. I forårets Digital News Report, en stor kartlegging av folks nyhetsvaner, kommer NRK igjen godt ut: Det er den tilbyderen flest sier de bruker «offline». På nett er det kun VG som når flere. 

NRK er også den aktøren som får høyest rangering når det gjelder tillit. 

Over halvparten av de spurte sier NRK er viktig for dem personlig, og hele 63 % mener NRK er viktig for samfunnet (her er NRK kun slått av sine nordiske naboer DR og YLE). 

Det er ikke alle 90-årige statsinstitusjoner som setter seg som mål å være «attraktiv for hver nye generasjon» og vil «velges hver dag», men det gjør altså NRK i sin strategi.

Hvordan kan vi forstå denne posisjonen? 

Det er selvsagt helt avgjørende at de som har jobbet og nå jobber i NRK lager skikkelig gode program som engasjerer, samler og gjør folk klokere. Like viktig er det å ikke inngå så mange samarbeid som skaper skandaler, unngå overtramp, og rydde opp på en tillitvekkende måte når overtramp skjer. 

Heldige med politikerne

Utover det spiller en bråte andre faktorer inn. 

Her er tre, som kanskje ikke ligger fremst i hodet når vi tenker på NRKs suksess, men som likevel er viktige: 

NRK har vært heldige med politikerne! Vi kan la debatten om tette bånd til Arbeiderpartiet ligge, men likevel slå fast at den norske allmennkringkasteren har hatt gode vilkår – også etter monopolets fall. 

Også i møte med digitale medier og internett fikk NRK prøve og feile. Her ble nye løsninger og til og med finansieringsformer testet og forkastet, enten det var spill, reklamefinansiering eller tjenester på det som etter hvert ble sosiale medier. Ofte var NRK tidlig ute med å teste ny teknologi, og politikerne så også på NRK som et godt verktøy for å bygge ut nye medier. 

En slik mulighet til å strekke og tøye i et gammelt samfunnsoppdrag skilte NRK fra større søsterinstitusjoner i Europa gjennom den viktige fasen fra midten av 1990-tallet til nettet ble en etablert del av mediehverdagen vår.

Med dette handlingsrommet kunne NRK legge grunnlaget for et nettilbud som altså i dag rangeres høyt og brukes av mange. 

No-nonsense-kilde

Et annet poeng som bidrar til å forklare NRKs sterke posisjon er at NRKs nettnyheter er trauste og tilgjengelige! 

Det er mye å si om alt det NRK har funnet på av nettilbud. Noe som kjennetegner nyhetsnettsiden til NRK i dag, er at den er tilgjengelig for alle. 

Her trykker vi på knappen for en stadig pågående diskusjon: Hindrer allmennkringkasterens gratistilbud nettaviser som forsøker å tjene penger på brukerbetaling? Medieforskere har ikke klart å finne noen direkte sammenheng. For brukerne oppleves det nok ikke som et null-sum-spill. 

Samtidig er det ikke tvil om at brukere tyr til NRK hvis deres nyhetslesning stoppes av en betalingsmur. Men de samme brukerne beskriver NRK som særlig troverdig, og som en no-nonsense-kilde som gir dem den informasjonen de trenger på en ryddig måte, uten for mye dilldall. 

Og det høres jo ut som en nyttig ting også i våre dager.

Fra hver krik og krok

Et tredje poeng handler om noe helt annet: NRK er i distriktene! 

Selv om det stadig skjer endringer, har NRK fremdeles 10 distriktskontor, og skryter av hele 50 små og store kontor rundt i landet. Det folkene som jobber på disse kontorene lager, kommer selvsagt ofte i skyggen av de største publikumssuksessene ledet av kjendisene som oftest jobber på Marienlyst. 

Men verdien av at NRK er til stede som en troverdig formidler fra hver krik og krok skal ikke undervurderes. 

Det er viktig både for den journalistiske vaktbikkjefunksjonen rundt i landets kommuner, og for legitimiteten. Det er kanskje lettere la skattepenga dine gå til en lokal journalist som ser din hverdag – enn at alt forsvinner inn til hovedstaden? 

Vi trenger ikke dra lenger sørover enn til Danmark for å finne en helt annen situasjon. Der har de egne regionale TV-kanaler, organisert under navnet TV2. DR har ikke samme oppdrag, og heller ikke samme tilstedeværelse, utenfor sentrale deler av Sjælland. 

Det har nok betydning for at DR også ses av flere som en representant for en hovedstadselite, og at særlig Dansk Folkeparti har hatt en sterk vilje til å gripe inn og begrense DRs rolle. 

Å være til stede og representere hele landet er kanskje et viktig stikkord for NRK i tiden framover.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.