Kristin Clemet mener medie­lederne ikke kritiserer hverandre nok: – Et stort problem

(ARENDAL): Daglig leder i den liberale tenketanken Civita, Kristin Clemet, gikk for to uker siden hardt ut mot norske medieledere i en kommentar publisert i Minerva.

Kommentaren var et motsvar til en kommentar av John Olav Egeland i Dagbladet som etterlyste næringslivstopper i den offentlige debatten.

Under tirsdagens debatt om Ytringsfrihetskommisjonens rapport gjentok den tidligere statsråden kritikken overfor flere tilhørere.

– Ansvarlig redaktør i Dagbladet, Alexandra Beverfjord, deltar overhodet ikke i samfunnsdebatten. Avisen har utviklet seg på en måte som mange oppfatter som problematisk og kontroversiell. Det vrimler med kritikk mot Dagbladet, men hun deltar ikke i den debatten, sa Clemet fra scenen i Arendal.

Hun kom også med kritikk mot kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen og medieledere generelt.

– Deler av NRK-sjefens programerklæring var at hun ville synes minst mulig. Et veldig stort problem i Norge er at det ikke er åpen debatt mellom medielederne i Norge. De kritiserer ikke hverandre, og det er et stort problem for demokratiet, fortsatte hun.

Overfor Medier24 avfeier Dagbladet-sjefen Beverfjord kritikken fra Clemet.

– At de store mediene i Norge ikke dekker hverandre, er synsing fra Clemet. Analysen hennes blir for enkel. Mediene dekker jevnlig hverandre. Mediekommentatorer kritiserer andre medier for retning og valg, sier Beverfjord til Medier24.

– Vi har en unik posisjon som meningsavis, som vi ivaretar hver dag for å bidra til den offentlige debatten, legger hun til.

• Lese hele svaret til Beverfjord lenger ned i saken

Mener det ikke holder med bransjemediene

Medier24 huket raskt tak i Clemet etter at hun forlot scenen for å høre om hun har fått med seg at det finnes tre nisjemedier som daglig skriver saker om mediekritikk, inkludert Dagbladet og NRK.

– Det holder ikke. Det er deres egne arenaer. Folk flest er ikke på mediekonferanser og leser ikke Journalisten eller M24, beklageligvis. Det må mer ut til de allmenne mediene, svarer Clemet til Medier24.

Samtidig understreker hun at hun ikke har full oversikt over de tre nisjemediene Medier24s, Kampanjes og Journalistens journalistikk på dette temaet.

– Nå skal jeg inn på Medier24 og lese om hvor mange medieledere som kritiserer Beverfjord. Det er jeg litt spent på.

Civita-sjefen viser til debattklimaet mellom medieledere i Danmark som et eksempel for etterfølgelse.

– Der er det en helt annen kultur. Medielederne er veldig kritisk overfor hverandre, og tørr å gjøre det. Det er veldig sunt.

Norge ligger øverst på listen til Reportere uten grenser (RSF) når det gjelder pressefrihet.

Norge har også Faktisk.no, hvor pressen samarbeider med verifisering av videoer og bilder, på tvers av konkurrerende publikasjoner.

– Er det ikke bra at pressen samarbeider godt og ikke slår hverandre i hode?

– Debatt er ikke å slå hverandre i hodet. Vi skal leve i et såkalt uenighetsfellesskap, og sunn uenighet er veldig bra, svarer Civita-lederen.

– Håper du på reaksjoner nå?

– Jeg har sagt dette før. Det er veldig påfallende at man ikke får reaksjoner for mediekritikk av mediene, sier Clemet.

Her leveres ytringsfrihets­rapporten: – Mer straff og flere forbud er ikke løsningen

– Ingenting nytt

Dagbladets redaktør, Alexander Beverfjord, viser til VGs Bar Vulkan-sak og kritikken Dagbladet fikk for dekningen av Anders Behring Breivik under rettssaken i år, som eksempler på saker som fikk betydelig oppmerksomhet i konkurrerende medier.

– Jeg svarte også på kritikken i den sistnevnte saken, blant annet i NRK. Dagbladet har også, både i nyhetsdekning og på kommentarplass, hatt kritisk dekning av andre medier, sier Beverfjord.

Undersøkelsen fra Reuters Digital Institute viser også at norske medier har høyere tillit enn i mange andre land når vi sammenligner på kategori, påpeker hun.

– Norge har også flere dyktige, kritiske bransjemedier der jeg og andre redaktører jevnlig svarer på kritikk, men jeg registrerer at Clemet ikke har fått med seg dette.

Beverfjord viser også til at Clemet gjentatte ganger har kritisert Dagbladet for å være for tabloide, og for å ikke svare på hennes kritikk.

– For det første er det ingenting nytt i Clemets kritikk mot Dagbladet. Og for det andre har både jeg og tidligere redaktører i Dagbladet svart opp «alt var bedre før»-kritikken mot tabloidjournalistikken gjentatte ganger.

Som svar på Clemets påstand om at avisen har utviklet seg til det mange opplever som problematisk, svarer Beverfjord at Dagbladet er en tabloidavis og har vært det siden formatovergangen i 1983.

– Vi kommuniserer med store titler og farger, og har en miks av tungt og lett stoff. De siste fire årene har trafikken til Dagbladet doblet seg. Hovedårsaken til veksten er satsing på nyhetsjournalistikk. Den aller største sidevisningsveksten har vært innenfor områdene nyhet og næringsliv/politikk. Vi bruker store ressurser på de viktigste sakene, og har hatt en av de mest omfattende dekningene blant de norske mediene av Ukraina-krigen. Vi har respekt for Vær Varsom Plakaten, og er den blant riksmediene som har hatt færrest fellelser i Pressens Faglige Utvalg de siste ti årene.

– Aldri før har journalistikken vi lager blitt mer lest. Vi ser også at Dagbladets titler og layout-grep blir stadig hyppigere kopiert av andre større medier. 1,4 millioner nordmenn leser Dagbladet hver dag, og vi er opptatt av å lage et produkt der alle disse finner interessant stoff, legger hun til.

– Få bransjer som blir så tett dekket

– Men har Clemet ingen poenger her? Kan man ikke være enda mer kritisk til hverandre?

– Det er lite som tyder på at mediene ikke er kritiske mot hverandre. Det ser vi tydelig når mediene trår feil. Det er få bransjer som blir så tett dekket som norske medier, når det er slike hendelser, svarer Beverfjord.

– Det er det gode grunner til også, legger hun til.

Medier24 har også forelagt kritikken over kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen.

Hun svarer i en e-post at NRKs redaksjonelle innhold er gjenstand for regelmessig debatt i Kringkastingsrådet og i mediene generelt.

– Det er bra. Det skal være åpenhet og debatt rundt oss som offentlig finansiert allmennkringkaster. Jeg vil selvfølgelig delta i de diskusjonene etter beste evne. Clemets henvisning til at jeg ønsker å være minst mulig synlig er forøvrig svar på et helt annet spørsmål, skriver Fürst Haugen.

Dette mener presse­toppene om den nye ytringsfrihets­rapporten