Kjersti Løken Stavrum presenterte Ytringsfrihetskommisjonens rapport. Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening, Dag Idar Tryggestad i Norskj Journalistlag og Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund.

Foto: Kent Olsen / Isak Egge Brønseth

Dette mener pressetoppene om den nye ytringsfrihetsrapporten

Både Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening stiller seg positive til det de fikk servert fra scenen under framleggingen av den nye ytringsfrihetsrapporten.

Jan Magnus Weiberg-Aurdal NYHETSREDAKTØR

Torill Henriksen Journalist

Kent Olsen Journalist

Publisert 15.08.2022 - 18:52 Sist oppdatert 15.08.2022 - 21:23

Denne artikkelen er over to år gammel.

(ARENDAL): «Mer straff og flere forbud er ikke løsningen», sa kommisjonsleder Kjersti Løken Stavrum da hun presenterte rapporten fra Ytringsfrihetskommisjonen mandag.

Rapporten er på 322 sider, 13 kapitler og har med over 90 anbefalinger.

Her leveres ytringsfrihetsrapporten: – Mer straff og flere forbud er ikke løsningen

Hos pressetoppene er reaksjonene

Leder i Norsk Journalistlag (NJ), Dag Idar Tryggestad, er særlig fornøyd med tre hovedpunkter.

– Det er en veldig omfattende rapport, med 90 forslag. Dette må vi bruke tid på å få sette oss inn i. Men det er en åpenbar styrke at det er en enstemmig kommisjon som legger frem rapporten, sier han til Medier24.

– Det som vi særlig vektlegger er blant annet forslaget om å endre arbeidsmiljøloven, til at arbeidsgiver skal ha plikt til å legge til rette for en godt ytringsklima. Det tror vi har helt avgjørende, både sett fra arbeidstagernes side og med journalistiske øyne, sier Tryggestad.

Og fortsetter:

– Ellers synes vi det er bra at de nå ønsker å pålegge meroffentlighet. Det er ikke bare noe du skal vurdere, men at du plikter deg til meroffentlighet.

– Og i tillegg vil vi trekke frem skolesekken for ytringsfrihet. Det har vi snakket om flere ganger tidligere også: Vi må starte opplæringen av den neste generasjonen tidlig, og da må du få ytringsfrihet og medienes plass få større plass inn i skoleverket, sier Tryggestad.

Subjekt-redaktør om ytringsfrihets-rapporten: – Mektig imponert

Positiv til flere punkter

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, sier til Medier24 at det er en omfattende rapport og at hun må bruke tid på å sette seg inn i den.

– Men de påpeker og trekker frem de viktigste utfordringene vi har i 2022. Jeg er veldig glad for at de sier at vi har ytringsfrihet, og at det ikke er grunnlag for å si at vi har fått en mer polarisert debatt, sier Kjelling Nybø.

Hun legger til at det er flere punkter de ønsker å se nærmere på.

– Blant annet det med ytringsfrihetsråd, det er et krevende område. Og det at mediestøtten må forplikte.

Hun er positiv til at kommisjonen ikke anbefaler innstramninger i straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer.

– Og jeg synes det er veldig bra at de ansvarliggjør oss alle. Veldig mange av oss har bedrevet det man kaller demokratisk latskap, og ikke tatt steget ut i debatten. Det er viktig, og vi må tåle å gjøre det, sier Kjelling Nybø og legger til:

– Jeg gleder meg til masse debatt om dette fremover. Og så skal jeg først lese disse 322 sidene.

– Noe av det viktigste som skjer i år

Leder i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen fulgte nøye med fra salen, og sitter igjen med et positivt førsteinntrykk, men understreker at det er mye innhold som skal gjennomgås.

– Dette er kanskje noe av det viktigste som skjer i år, sier hun til Medier24 etter endt presentasjon.

Hun ser positivt på at kommisjonen slår fast at ytringsfriheten har gode kår i Norge, men at rapporten handler om å forsterke det og gjøre det enda bedre.

Floberghagen nevner også utfordringene gruppen gir til både tech-aktørene og deres bidrag til ytringsfriheten.

– De gir også mediebransjen selv noen utfordringer som er viktig å peke på; behov for større mangfold i redaksjonene og større åpenhet om valg, prioritering og etikk som jeg også tror er bra, sier hun.

Pressetoppen mener tech-gigantene har enkelte emner å reflektere over, blant annet hatefulle ytringer og spredning.

– Det er viktig å diskutere om det faktisk er slik, og om det kan gjøres noe for å sørge for at det ikke er det som flyr best, sier hun.

– En annen ting de peker på er at rundt ti prosent av Norges befolkning deltar i offentlige debatter. Det er et veldig lavt tall.