Venli og Langved har jobbet med over 150 saker om stortingets pendlerboliger.

MENINGER:

Nyansert pendlerbolig-journalistikk: Det står ikke på oss

«Sigbjørn Aanes etterlyser mer nyansert journalistikk om politikernes pendlerboliger. Skal vi få til det, trenger vi drahjelp fra politikerne selv.», skriver Åshild Langved og Vegard Venli.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Denne uken kunne NRK avsløre nok en politiker som har fått skattefri pendlerbolig på diskutabelt grunnlag.

Boligen Høyre-nestleder Tina Bru pendlet fra, var en toromsleilighet i Stavanger der både Bru, hennes familie og hennes foreldre var folkeregistrert samtidig. Nå har hun fått ett av Skatteetatens 45 skattekrav i pendlerbolig-saken.

Nyheten fikk partner i First House, Sigbjørn Aanes til å reagere. Frem til 2019 tok han selv del i politikkens verden, som mangeårig kommunikasjonssjef i Høyre og tidligere statssekretær ved Statsministerens kontor.

På Facebook, og gjengitt i Medier24, langer han ut mot en samlet norsk presse, som han mener har gått altfor langt i «mange» av pendlerbolig-sakene:

«Etterlatt inntrykk er nærmest at våre politikere er en gjeng uetiske kjeltringer. De mistenkeliggjøres i det vide og brede, men i de tilfellene der konklusjonene viser at det ikke er noe galt så får de knapt omtale», skriver han.

Pressens samfunnsoppdrag

Vi er to av journalistene bak over 150 pendlerbolig-saker i Aftenposten det siste året. Dersom noen politikere opplever seg urettferdig behandlet eller føler at vesentlige fakta er utelatt fra våre saker, er vi oppriktig interessert i å lytte til deres opplevelser.

Men hvis noen tror at det har vært en lang kø av politikere som frivillig har ønsket å bidra med fullstendige opplysninger til Aftenpostens pendlerbolig-journalistikk, må de tro om igjen.

En rekke av avsløringene om Stortingets pendlerboliger har kommet i stand til tross for politikere som ikke vil stille til intervju eller bidra med fakta.

Og ikke minst: til tross for en svært vid taushetsplikt som pålegger myndighetene å bevare taushet om politikernes personlige og økonomiske forhold.

En villet taushet

Taushetsplikten som gjelder i Norge, skiller ikke mellom vanlige folk og politikerne. Det betyr at politikerne selv har frihet til å velge om grunnlaget for deres pendlerbolig-skatt skal bli offentlig eller ikke. Nettopp dette valget har Aftenposten gitt politikerne.

Da nyheten kom om at Skatteetaten har sendt forhåndsvarsel om baksmell på skatten i 45 saker om politikernes pendlerboliger, ba vi Skatteetaten og Stortingets administrasjon om å videreformidle et brev til alle politikerne det gjelder.

Alle fikk muligheten til å oppheve taushetsplikten, slik at vi kan få vite hvem de er og få fullt innsyn i saksopplysningene som må til for å kunne omtale sakene nyansert.

Det er et tilbud som så langt én politiker har benyttet seg av.

Politikerne i de øvrige 44 sakene har ikke svart. I realiteten har de dermed tatt et aktivt valg om å ikke gi Aftenposten innsyn. Og med det svekket vår mulighet til å finne fram til alle relevante fakta.

Det skal ikke stå på oss

Sigbjørn Aanes oppgir ingen konkrete eksempler på saker som er egnet til å underbygge hans påstand om at det finnes pendlerbolig-saker der «konklusjonene viser at det ikke er noe galt».

Kanskje kan en grunn til det være at myndighetene som undersøker pendlerbolig-saken, hittil ikke har konkludert?

  • Skatteetaten har sendt forhåndsvarsler i 45 saker, men ikke konkludert i noen av dem.

  • Politiets etterforsker sakene, men har ikke konkludert.

  • Riksrevisjonens rapport om sakene er ventet i januar.

Vi vil være interessert i konklusjonene i alle disse sakene. Frem til de foreligger, er vi interessert i nye opplysninger som kan kaste lys over politikernes pendlerboliger og nyansere bildet.

Men da trenger vi bedre tilgang på informasjon enn det vi har i dag.

Om vi ønsker en taushetsplikt som er så vid at norske velgere ikke har krav på å få vite om politikerne de har stemt fram har betalt sin lovpålagte skatt til fellesskapet, er et politisk spørsmål.

Men så lenge taushetsplikten er som i dag, trenger vi medvirkning fra politikerne for å få flere svar.

Vi snakker gjerne med politikere som vil bidra med nye opplysninger om sine saker.

Men ballen ligger altså hos politikerne selv.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS