Klima-ledere uten retning

Denne sommeren har norske medier imponert stort, ikke bare ved å avsløre store politikerskandaler som har ført til to statsråders og en partileders avgang, men med omfattende, kunnskapsbasert og visuelt slående reportasjer fra klimakrisas frontlinje.

VG har gjort det mulig for nordmenn å se nøyaktig hvor mye oppvarmingen rammer deres kommune. Aftenposten, NRK og flere andre store medier har gitt oss reportasjer fra den skremmende hetebølgen i Sør-Europa, tørken som rammer avlingene og de store skogbrannene som truer liv og hjem.

Nyhetsartiklene forteller oss om hva som skjer. På lederplass kan de store mediene bevege seg fra det deskriptive til det normative. Hva skal vi gjøre med all denne informasjonen her i lille Norge, et land med høye klimautslipp per innbygger, en enorm oljebransje, med et høyt forbruk både av materielle goder og flyreiser, og med ambisiøse klimamål som ingen tror vi kommer til å nå?

Fra attraksjoner i medie­sirkuset til likestilte borgere

Tannløs holdning til klimakrisa

Jeg satte meg ned med avisenes lederartikler denne krisesommeren. Inntrykket jeg sitter igjen med, er en påfallende distansert og tannløs holdning til klimakrisa.

La oss starte med Aftenposten: i sin lederartikkel om klimakrisen, der de etterlyser «klimaets Churchill» setter de ikke fingeren på noen konkrete tiltak, og ansvarliggjør ingen konkrete grupper, sektorer eller politikere. 

I stedet blir vi avspist med denne formuleringen: «Politikere og hverdagsmennesker høyt og lavt må føle ansvar for å holde saken varm». Tankene går hen til den klassiske satiriske The Onion-artikkelen «Somebody should do something about all the problems». Klimaendringene er ikke bra. Noe bør gjøres, av noen, og det raskt!

I VGs lederartikkel om klima 18. juli kommer de også med en generell formaning: «Alle monner drar. Vi må gjøre alt vi kan, både Norge som nasjon, og hver og en av oss». Men heller ikke her finnes det noen tydelig adressat eller handlingsalternativ. Hva bør vi gjøre? Skrote motorveier til fordel for kollektivprosjekter? Redusere det materielle forbruket? La olja ligge? VG spiller heller ballen over til USA og Kina. 

Avisa har også en daglig podcast der kommentaravdelingen diskuterer aktuelle saker. Som fast lytter kan jeg telle på én hånd hvor mange ganger klimapolitikk har vært tema.

Dagbladet har vært en skarp stemme på klimafeltet under den nylig avgåtte politiske redaktøren Geir Ramnefjell. Nå ser det imidlertid også ut til at de er rammet av «noen burde gjøre noe med alle disse problemene»-syken. 

På lederplass 28. juli under den hardtslående tittelen «det er merkelig», fastslår avisa at nordmenn er «bånn i bøtta» når det kommer til å forstå alvoret i klimakrisen. Vi får ikke noen hypotese om årsaker, eller noen anbefaling om hva vi som ikke stikker hodet i sanda bør gjøre.

Media gjør ikke nok i klimakampen

Hvor er tyngden fra venstresida?

Hvordan står det så til med venstresidas organer? Klassekampen har i denne katastrofalt varme julimåneden dedikert to lederartikler til et solbrilletyveri og én til klimakrisen. 

På lederplass 15. juli konstaterer Anna Krokene at klimakrisa er akutt og farlig over store deler av verden, og velger et arbeiderfokus på det hele: «De fleste sitter ikke foran en pult på kontorer med klimaanlegg. For mange er store deler av arbeidshverdagen utendørs». 

Avisa får pluss i boka for å faktisk nevne en politiker (Espen Barth Eide), og ansvarliggjøre regjeringa om å komme med noen tiltak snart.

Dagsavisen bruker en del plass på å skryte av regjeringens grønne politikk på lederplass. 3. juli får Næringsminister Jan Christian Vestre forsiktig ros, og 16. juli fastslås det at elbilpolitikken er en suksess. 

16. juni kom en mer generell kommentar om klimakrisa, som munnet ut i denne analysen: «Samtidig vet vi så altfor godt hva vi må gjøre for å bekjempe klimaendringene: Utslippene må ned. Det er vel verdt å tenke på hvordan vi skal oppnå det mens vi nyter sommervarmen». 31. juli kommer et nytt forsøk, der anbefalingen er denne: «først og fremst må vi legge om økonomien og måten vi lever på». 

Isolert sett er det ingenting galt med disse utsagnene, men de utmerker seg med å være generelle og uten konkrete eksempler eller adressater. Hvorfor legger ikke venstresidas to største dagsaviser sin tyngde bak flere konkrete tiltak som vår rødgrønne regjering kan innføre, når klimaet først er tema?

Også andre viktige meningsdannende flater glimrer med sitt fravær i klimasaken. Siden regjeringen Støre har gått på, har det bare vært én sending om klimapolitikk på Norges viktigste og mest toneangivende debattflate, NRK Debatten.

 Regjeringens medlemmer har blitt grillet av på mange saksfelt, med unntak av det som ifølge Støre selv er det aller viktigste. Forrige gang klimapolitikk i ordets rette forstand var på dagsorden i NRK Debatten var så vidt jeg kan se i november 2021. Men da med denne innfallsvinkelen: "Hva er nytten av dyre, norske klimatak når Kina og Russland ikke en gang møter opp i Glasgow"?

Aksjonister og medier hånd i hånd

Er det utenkelig for norske medier?

Riktignok har NRK debatten hatt sendinger som angår klima på en litt annen måte. Den ene sendingen handlet om "voldelige klimaaktivister", basert på uttalelsene til én ganske perifer aktivist, og den andre var en sending der unge klimaaktivister og forskere ble satt opp mot hverandre. Klimaaktivister har altså blitt stilt til veggs to ganger det siste året, mens regjeringen ikke har blitt stilt ansvarlig for at klimapolitikken mislykkes.

Det synes å være et økende gap mellom den deskriptive og den mer «normative» delen av mediehusene. Det er krise i nyhetsspaltene, hvilepuls på lederplass. «Europa brenner» på forsiden av avisa, «noen burde kanskje gjøre noe på et tidspunkt» når du blar om til neste side. 

Som miljøengasjert politiker er det rart å stadig observere hvordan frie, uavhengige medier framstår så konservative og skuddredde i klimadebatten. Lederartikler skrevet av folk som ikke trenger å stå ansvarlig for politikk, som ikke stiller til valg og som ikke engang signerer med sitt eget navn, virker uvillige til å henge hale på grisen.

Avisa The Guardian har en programerklæring om klimakrisa. Avisa fastslår at klimakrisa er ekte og akutt, og at avisa vil dekke saken grundig, i tillegg til å kutte utslipp knyttet til egen virksomhet. De understreker hvordan deres frie posisjon, frie fra bindinger til særinteresser, gjør det mulig for dem å følge sin samvittighet. 

Er det utenkelig at også norske medier også inntar et tydeligere standpunkt i denne krisa?

Til helvete med woke!

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.