Under woke-fanen, har selvopptatte samfunnsdebattanter sugd til seg et begrep som er like upresist som lapskaus. Ordet woke bør nektes inngang i ordboka. Det er et tulleord!
Vi trenger ikke å definere menneskehetens utvikling ut fra et begrep som er så diffust at det kludrer det viktige i verden. Dette skal jeg nå forsøke å mansplaine:
Pretensiøse samfunnsdebattanter virker nå å være mer opptatte av å definere seg selv i woke-lyset gjennom å rope om hvem og hva de mener er ikke er woke, enn å bidra med noe konstruktivt.
Innlegget ble først publisert i Laagendalsposten.
Jeg kjører videre i lapskaus-sporet. Jeg har møtt dem som sier at lapskaus skal være lys av farge og må inneholde gulrøtter og erter, ellers er det ikke lapskaus. Sånn inni meg har jeg vanligvis lyst til å be dem dra til helvete. Men fordi jeg tidvis bestreber meg å utøve litt folkeskikk – gjør jeg det vanligvis ikke.
Lapskaus for meg kan være: En stor gryte, en sau, en sekk potet, noen kålhuer, en sekk tørka erter, 100 liter vann og en håndgranat. (Salt og pepper etter smak). Bang!
Nå tøyset jeg litt. Og jeg antar at jeg har tråkket over woke-streken. For hva med sauens følelser? Hva sier veganerne? Er dette egentlig morsomt? Det kan jo diskuteres langt inn i aftensangen. Men det har jo ikke noe for seg. Din lapskaus - din greie.
«Woke» er et begrep med opphav i rasedebatten i USA tidlig på 1900-tallet, og er en slang som spiller på begrepet «oppvåkning» og da i forhold til menneskerettigheter. For 10-15 år dukket det opp i en bredere kontekst for å beskrive mennesker som er oppmerksomme på sosial urettferdighet og diskriminering.
Senere har begrepet fått vinger og beskriver mennesker som er bevisst på- og engasjert i spørsmål om sosial rettferdighet, inkludert temaer som rase, kjønn, seksuell orientering, religion og andre former for diskriminering. Så langt, helt greit. Det har en politisk sammenheng.
Men så har det skjedd noe. Woke har plutselig blitt noe man er eller ikke er, som menneske. Begrepet har blitt broddløst og kommersialisert. Min påstand er at det har mistet sin verdi.
Til lapskausmetaforen igjen. For hva er egentlig lapskaus? Hva om jeg vil ha ananas i den. Det fins ikke noen oppskrift som er mer riktig enn andre - mener nå jeg da. Woke eller ikke woke, blir som å krangle om hva lapskaus egentlig er: Noe godt - eller noe som minner om oppkast.
I samfunnets svarte gryte bobler det av ingredienser. Her er noen: Klimaendringer, bærekraft, hudfarger, elbiler, barneoppdragelse, rasebegreper, politikk, krig, språkvasking av gamle bøker og sanger, kvinnekamp, rett og urett, krenking, kjønn, hets og humor. For å nevne noe.
Da kan du ikke henge alt på ett begrep, spør du meg. Det være seg woke eller lapskaus – for begrepene definerer ingenting.
Men woke har tatt i vei. Wokerne driter i de negative konsekvensene bare de får woke i vei. Og folk lar seg woke. Nå vaskes barnebøker for støtende ord, sanger skrives om og historiske dokumenter blir borte. Hva blir det neste? Bibelen?
Når jeg hører noen si «Jeg er woke», får jeg ikke noe ut av det, annet en en følelse av at vedkommende har behov for å definere seg selv uten helt å vite hvordan.
Det norske bandet Mayhem ble forleden nektet å spille på en klubb i Brasil, fordi det i sosiale medier sto at noen trodde Mayhem besto av homohatere og nazi-rasister. Klubbeier avlyste konserten. Ikke fordi bandet er nazi-rasister, men fordi noen tror det, og i wokens navn forteller det til noen andre- som igjen forteller det til flere som gjør at arrangøren ble redd for å havne i unåde.
Da hjelper det lite å si "Alle Mayhem-fans er velkommen på bandets konserter, uansett bakgrunn, tro, hudfarge eller hva det enn måtte være", som det heter i en replikk fra bandet. De ble woket. Bakfra!
Om jeg nevner at vi lekte cowboy og indianer i skogen på 70-tallet, får jeg høre at det ikke er greit å si indianer lenger.
Ryggmargsrefleksen for mann 50+ blir selvfølgelig å fnyse av det. For jeg lekte jo indianer – ikke urfolk. Vi nedkjempet cowboy-svina med spyd i en tid der begrepet urfolk eller woke ikke fantes i vokabularet til andre en dem som hadde spist en fremmedordbok.
At man i dag ikke bør si Indianer, er noe jeg kommer til å ha et avslappet forhold til med mindre jeg møter en indianer som blir lei seg for å bli kalt det. Men indianerne skal vite at jeg står last og brast med dem i kampen mot blekansikter og andre som tar seg til rette og undertrykker. Ikke ser jeg poenget ved å fortelle indianervitser i en indianerleir "fordi det er ytringsfrihet" heller.
Men dette er jo bare en flik av woke-faenskapet. Verre er det – når det i wokens navn – tas til orde for at folk må degraderes, arresteres, få sparken eller fryses ut av samfunnet, fordi de har fortalt en dårlig vits eller prøvd seg på ironi og sarkasme. Om mennesker med meninger blir redde for å uttrykke seg tydelig i samfunnsdebatten av frykt for å bli satt i woke-gapestokken i full offentlighet – da blir det veldig alvorlig.
Plutselig dukker det opp en woker som attpåtil er influenser. En som ikke har skjønt vitsen eller konteksten i et utspill - og som engasjerer seg ildfullt i noe som de antar at er krenkende og gjerne på vegne av noen de mener bør bli krenket. Hva gjør vedkommende da? Jo - da skal det krenkes! Det er ikke få influenserwokere som krever hoderulling. Enda verre blir det når bermen kaster seg på. For de vil jo også være woke, og dermed støttes denne radikalismen - eller hva det er.
Uansett har vi drittstormen gående. Og det destruerer debatten så vel som menneskene som rammes.
Dette er ikke godt nytt for dem som har satire og sarkasme i verktøykassa si. For samfunnsdebattens del er det stusslig. For dersom det er nok wokere som vil halshogge noen, så klarer de jo gjerne det. Så kan man jo spørre seg om cancel-kultur er en god ting. Men det er et annet begrep.
I denne sammenhengen er det begrepet woke som jeg ønsker sendt til de evige jaktmarker.
De som mener noe annet kan bare brenne i helvete. Og til dere wokere som blir provosert: Jeg vet hva dere kommer til å si. Det nytter ikke å argumentere.
Føkk woke!
Med vemmelig hilsen Mann (51)
———————————————-
Innlegget ble først publisert i Laagendalsposten, og er gjengitt med tillatelse.
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
