Magne Lerø mener mediene ikke må legge seg på rygg når de dekker demonstrasjoner. Her fra demonstrasjonene mot at det forstått står vindmøller på Fosen.Foto: Kent Olsen / privat
MENINGER:
Aksjonister og medier hånd i hånd
«Dette er et eksempel på at medier havner i en nyhetsrus og mister evnen til å skille mellom skitt og kanel, mellom det som har relevans og det som er totalt uinteressant», skriver Magne Lerø.
MagneLerøRedaktør, Dagens Perspektiv og Samtiden
Publisert
Mandag klokken 17.01 sendte NTB ut en hastemelding der det het at «Greta Thunberg forlater aksjonen ved OED- sier hun kommet tilbake tirsdag morgen».
Få minutter senere sto meldingen på VGs forside.
Ni minutter seinere kom det ny melding fra NTB der Ella Marie Hætta Isaksen opplyste at flere aksjonister måtte få seg litt søvn. De ville være tilbake tirsdag morgen klokken 7.
Tirsdag morgen kunne de fortelle at de aktet å stenge ned hele staten. Dørene til det åttende departementet, Finansdepartementet, ble blokkert.
Når noen sier de vil stenge ned staten og forsøker på det, er det definitivt noe mediene må melde. At Greta Thunberg er trøtt og må finne et sted å sove, er definitivt ikke det.
Dette er et eksempel på at medier havner i en nyhetsrus og mister evnen til å skille mellom skitt og kanel, mellom det som har relevans og det som er totalt uinteressant.
Samenes aksjon utenfor regjeringskvartalene har alt mediene kan ønske seg. Her er det samer i fotovennlig klesdrakt, politi, ungdom, naturvernere, hese demonstranter, sylskarpe meninger og et passe utvalg kjendiser. Det oser av engasjement og emosjoner.
På den andre siden finner vi regjeringen som i sak etter sak havner i knestående for tiden, frontet av en statsråd som sier han trenger å bruke et år på å finne ut hva som skal skje med de hersenes vindmøllene. Demonstrantene krever svar i dag. Hvis ikke blir det mer bråk.
Det har alltid vært slik at de som tar i bruk sterke virkemidler får medienes oppmerksomhet. Det får så være om noen anklager mediene for å være nyttige idioter i aksjonisters tjeneste.
I sin tid travet Børre Knudsen og Ludvig Nessa rundt med ei barnekiste og ei lita dukke utenfor flere kvinneklinikker. Selv om de ikke hadde opinionen med seg i sine protester mot abortloven, kunne de ikke klage på mediedekningen.
Det er fare på ferde når mediene oppmerksomhetshunger og opinionen trekker i samme retning. Da er det kun en fortelling som gjelder. Det betyr ensidighet satt i system.
Vi så det i saken med Gerd Liv Valla og i mediene dekning av metoo-anklagene mot Trond Giske.
Samenes demonstrasjon har potensiale til å vokse både nasjonalt og internasjonalt. I så fall vil mediene være en avgjørende driver.
Det er påfallende hvordan mediene lar samenes historiefortelling og premisser styre det meste av dekningen. Det er relevant å få fram hvordan de opplever det, men mediene oppgave er ikke å drive med aksjonister, men å belyse en sak fra flere sider.
Stemmer det at vi kun kan utnytte omtrent 10 prosent av de best velegnede områdene i Nord- Norge for havvind fordi det vil kunne begrense reinsdyrenes beiteområder? Skal vi la mineraler som trengs for det grønne skiftet, verd flerfoldige milliarder kroner, bli liggende av samme grunn?
Må vi akseptere at samenes rettigheter som urfolk vil føre til avfolking av Finnmark som følge av mangel på energi?
Hvor mange milliarder skal brukes for å reparere skadene i naturen og som erstatning til eierne av vindmøllene om de rives?
Er det et alternativ å betale noen titalls millioner i erstatning til reineierne?
Hvordan skal vi sikre energi til Trøndelag om landets største vindmøllepark skal skrotes?