(PRESSENS HUS): Mandag og tirsdag arrangerer Norsk Presseforbund innspillsmøte for utvalget som skal se på endring av Vær Varsom-plakatens punkt 4.9, som omhandler omtale av selvmord.
Tirsdag var det mediebransjen som skulle få si sitt om punktet.
Stabssjef i Aftenposten, Morten Andersen, sa i sin innledning at den reelle presseetiske grensen er allerede flyttet.
– Hvis man skal lese punktet bokstavtro, har vi tråkket over grensen allerede. Vi har allerede en praksis som er annen enn beskrevet, sier Andersen.
Han pekte også på bruken av ordet «unngå» i punktet.
– «Unngå» er det største problemet. I dag er det en stor varseltrekant som sier det er best å la være.
Han mente også det var en utfordring at det ikke skal omtales metode.
– Vår erfaring er at det kan være relevante opplysinger i eksplisitte situasjoner. Den døra kan ikke være stengt, da er det et hinder for samfunnsnyttig informasjon.
– Hvis man skal lese punktet bokstavtro, har vi tråkket over grensen allerede, sier stabssjef i Aftenposten, Morten AndersenFoto: Torill Henriksen
– Innskrendende
Sjefredaktør i VG, Gard Steiro, holdt også innlegg.
Han fortalte hvordan VG har dekket selvmord de siste årene.
Steiro mente i likhet med Andersen at man ikke kan tolke punktet bokstavelig slik det står.
– Da kan det være et stort samfunnsproblem, og da må man spørre seg om man faktisk oppfyller punktene 1.4 og 1.5 i Vær Varsom-plakaten.
– Selvmord og psykiske lidelser er underdekket, og tabubelagt. Og redaktørstyrte medier har hatt en berøringsangst. Heldigvis går utviklingen i riktig retning.
Steiro la vekt på at han ønsker mer forskning og kunnskap.
– Jeg håper man kan forske på det. Og jeg skulle ønske det ble en mer kunnskapsbasert debatt. Det er vanskelig å ha ansvar for en potensiell smitteeffekt.
Steiro visste frem tre saker VG har skrevet om selvmord, hvor de hadde snakket med pårørende.
I ettertid hadde journalisten bak sakene spurt de pårørende hva de tenkte om medienes omtale av selvmord, og punkt 4.9.
De tre familiene hadde forskjellige meninger om hvordan de mente punktet burde være og tolkes.
– Jeg viser disse tre eksemplene fordi det understreker hvor komplisert det er å skrive om selvmord. Vår konklusjon er at det er behov for rettesnorer og guiding for journalister, sier Steiro, og legger til at den viktigste rettesnoren likevel ikke er Vær Varsom-plakaten.
– Det er redaktørforeningens veileder. Vi opplever at 4.9 fremstår mer innskrenkende enn veilederen.
Ansvarlig redaktør i Raumnes, Fred Gjestad, fortalte om da de i november 2021 dekket et selvmord av en 14-åring i lokalsamfunnet. Lokalavisen identifiserte 14-åringen etter 24 timer.
Gjestad mener mediene bør omtale selvmord.
– Det bør behandles med samme varsomhet som andre drap, ulykker, naturkatastrofer og alvorlige hendelser, sier Gjestad.
Han fortalte at i arbeidet med saken om 14-åringen, var det heller punktene 4.3 og 4.6 i Vær Varsom-plakaten.
Punktene omhandler personlige og private forhold og omtale av ulykker og krimsaker. Han mener selvmord heller bør innlemmes der.
– Selvmord er like vondt for de pårørende som en terrorhandling. Og selvmord kan ikke hindre oss fra å ta en rolle i samfunnet, sier Gjestad.
Cathrine Th. Paulsen, ansvarlig redaktør i Magasinet Psykisk helse, fortalte at de har møtt saker hvor det har vært umulig å skrive om selvmord uten å omtale metode.
– Enkelte saker og hendelser blir ikke mulig å omtale. Og det er viktigere hvordan man skriver om metoden.
I en plenumsdebatt etterpå ble deltakerne spurt av utvalgsmedlem Anders Lie Brenna om det er nødvendig å omtale enkelthendelser. Steiro, Paulsen og Gjestad var alle enige i at det var nødvendig.
– Man trenger et ansikt. Et ansikt som kan vise hvordan dette oppleves, sier Paulsen.
Steiro legger til at det handler også om å kunne vise sammenhenger:
– Det å kunne omtale enkelthendelser er en viktig del av journalistikken. Skal man skrive kritisk journalistikk om selvmord, og aldri skriver at unge menn er overrepresentert, får man ikke snakket om problemene bak.
