Professor i klinisk psykologi, Marit Råbu, var blant deltagerne på innspillsmøtet mandag.

Foto: Skjermdump

Professor mener lokalavisene bør unngå å skrive om selvmord

Professor i klinisk psykologi Marit Råbu mener Vær Varsom-plakatens punkt om selvmord bør revideres.

Torill Henriksen Journalist

Publisert 23.01.2023 - 11:13

Mandag og tirsdag arrangerer Norsk Presseforbund innspillsmøte for utvalget som skal se på endring av Vær Varsom-plakatens punkt 4.9, som omhandler omtale av selvmord.

Hvordan skal mediene omtale selvmord? Se innspillsmøtene

Mandagen var satt av til innspill fra fagmiljøer, etterlatte og organisasjoner.

Forsker og psykologspesialist Fredrik A. Walby snakket til utvalget om hvordan han har jobbet sammen med media i omtale av selvmord i flere år.

Han mente i sitt innlegg blant annet at det var viktig å unngå romantisering i omtale av selvmord. Han trakk frem et spesielt eksempel fra da Ari Behn tok sitt eget liv.

– Da først NTB og så andre medier hadde en sak om Behns mor, som sa at det ikke var mørket som tok han, men lyset. Det er etter min mening en voldsom romantisering, sier Walby.

Vi bør omtale selvmord to ganger om dagen

Trenger åpenhet

Han mente også at det trengs åpenhet om selvmord, men at man må tenke på hvilken type åpenhet.

– Vi trenger ikke åpenhet om enkelthendelser. Men vi trenger åpenhet om samfunnsforhold. Og så er det viktig å huske hvilken hensikt åpenheten skal tjene.

Walby mener det er viktig å beholde et eget punkt om selvmord i Vær Varsom-plakaten og at dagens punkt fungerer sett fra et selvmordsforebyggende perspektiv.

– Mange journalister sier de ikke skjønner punktet, og det skjønner ikke jeg, sier han.

I tillegg til Walby var også professor i klinisk psykologi, Marit Råbu, på møtet. Hun var også med da plakaten ble revidert forrige gang.

Hun mente at det var viktig at punktet vurderes på nytt, og mente det burde omformuleres.

– Det er viktig at paragrafen er kort og klar, og nyttig for de som skal bruke den til hverdags. Jeg har blant annet sett nettdebatter hvor det snakkes om at det kun er metoden man ikke kan omtale, alt annet er greit. Men det finnes også andre forhold man må være varsomme med, sier hun og påpeker romantisering som et problem.

– Hvordan man omtaler selvmordet har stor betydning. Når man har en formidling om at hen fikk døden hen lengtet etter og lignende formuleringer, for eksempel. Og så er det forståelig at man vil snakke pent om de døde, sier hun.

Innspillsmøte for medienes omtale av selvmord på Pressens Hus

Varsomheten kan virke avskrekkende

Råbu mener også at lokalavisene skal være ekstra varsomme og sa at hun mener lokalavisene ikke bør skrive så mye om selvmord.

På spørsmål fra utvalget utdypet hun:

– Jeg tror akkurat den typen «er det ikke fælt»-journalistikk ikke passer til å omtale selvmord. Da må det være noe grundig og forklarende. Men hvis det er en bølge av selvmord i et miljø, er det viktig å unngå «enda et selvmord». Det må være varsomhet og et forsøk på «hva kan vi gjøre, hvordan kan vi hjelper», sier Råbu.

Nina Danielsen, leder i foreningen LEVE, mente i likhet med andre innledere at dagens formulering er for vag.

– Den trekker frem selvmord som et tema man generelt skal være varsom med. Den varsomheten i punktet kan virke avskrekkende, og gjør at mange journalister bestemmer seg for å ikke skrive i det hele tatt, sier hun.

Innspillsmøtet til utvalget som skal se på punktet foregår over to dager. Den første dagen er satt av til organisasjoner, pårørende og fagmiljø, mens den andre dagen er satt av til mediebransjen.