Tirsdag skrev stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti, Jorunn Lossius, et debattinnlegg om at meninger og ytringer som ikke anses som politisk korrekte, er under press.
Som eksempel trakk hun frem abortdebatten og mener media ikke bruker illustrasjonsbilder som er beskrivende for «sakens kjerne».
Lossius viser også til Anki Gerhardsens kommentar «Det usynlige barnet» og dette sitatet:
«SV vil ha fri abort frem til det øyeblikket det vipper fra foster til baby. Men aldri om de tar ordet «baby» i sin munn. Og det gjør heller ikke pressen. Alle journalister som lager saker om abort, vet at det gjelder en rekke uskrevne regler for form og innhold: Ikke skrive «barn». Ikke fokusere for mye på fosterets utviklingsgrad. Og aldri, aldri vise foto.»
Medier24 har spurt nyhetsredaktørene i Aftenposten og den kristne avisen Dagen om hva de tenker om kritikken. Alle svarene er gjort på e-post.
Mener det kan være mer fokus på fosteret
Nyhetsredaktør i Dagen, Astrid Dalehaug Norheim, skriver at hun opplever at det er et tema som det er lite snakket om.
– I Dagen blir det ufødte barnet ansett for å ha menneskeverd, men vi har ikke faste retningslinjer for å skrive «foster» eller «barn». I pressen for øvrig har jeg vel først og fremst inntrykk av at dette er et tema som er lite snakket om, skriver Norheim.
Hun mener at som journalister og redaktører ønsker de å bidra til at en sak er skikkelig opplyst.
– Vi er opptatt av kvinner som blir uønsket gravide som en svak part, og det perspektivet må vi ikke glemme. Samtidig kan det være rom for mer journalistikk på hva et foster er og fosterets utvikling.
– Kan tas til inntekt for at mediet har tatt stilling
Nyhetsredaktør i Aftenposten, Tone Tveøy Strøm-Gundersen, mener at man trenger et langt større toleransevindu for meninger som ikke nødvendigvis er politisk korrekte, både i mediene og i samfunnet generelt.
– Aftenposten er en forkjemper for det, og vi slipper til et bredt spekter av meninger, også kontroversielle og upopulære fordi det er i tråd med samfunnsoppdraget og Vær varsom-plakaten (VVP) punkt 1.2, skriver hun.
I VVP 1.2 står det: «Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.».
Strø-Gundersen mener bildebruken er en god diskusjon, og forteller at de diskuterte dette i redaksjonen da Anki Gerhardsen publiserte sin kommentar.
– Jeg mener vi må inkludere i vurderingen vår at bildebruken nå blir politisert, og at valget av bilder kan tas til inntekt for at mediet har tatt stilling i abortsaken. Derfor er det viktig at bildebruken har en klar relevans for saken. Sammenhengen bildet publiseres i, vil være avgjørende.
– Det er stor forskjell på en artikkel om fosterutvikling og en artikkel om en politisk debatt, legger hun til.
Strøm-Gundersen forklarer at Aftenposten har en fotopolicy som inkluderer føringer for illustrasjonsbilder.
De skal i hovedsak bare brukes når det ikke finnes andre muligheter.
– Illustrasjonsbilder er fotografert og redigert for å formidle en uekte scene. Dette står i kontrast til fotojournalistikken, der bildene skal formidle reelle scener og hendelser på en objektiv måte.
Hun forteller at Aftenposten ønsker at et fotografi skal være bildebeviset i artikkelen, ikke en generell illustrasjon.
På spørsmål om hensynet til svake parter, er hun klar på at det er pressens oppgave å beskytte enkeltmenneskers interesser i møte med makten.
– Det gjelder både ufødt liv og kvinner i sårbare situasjoner, skriver Strøm-Gundersen.
