KrF-politiker Jorunn Lossius mener også upopulære meninger må få gjennomslag
KrF-politiker Jorunn Lossius mener også upopulære meninger må få gjennomslag

DEBATT:

Mediene skyr de ekte bildene i abortdebatten

«Vi trenger et langt større toleransevindu for meninger som ikke nødvendigvis er politisk korrekte, både i mediene og i samfunnet generelt», mener Jorunn Lossius.

Publisert

Mediene fyller mediene en uunnværlig rolle i samfunnet vårt – et mangfold av uavhengige redaktørstyrte medier med viktig journalistikk fra ulike samfunnsområder har avgjørende betydning for ytringsfriheten og for et velfungerende demokrati.

Ytringsfrihet er ikke et enkelt tema. Ytringsfriheten er både et mål i seg selv og et virkemiddel for å fremme sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse, står det i Grunnloven. Det er derfor ikke de ytringene alle er enig i, som trenger et vern – likegyldigheter og selvfølgeligheter klarer seg helt fint uten. De ytringene som trenger et vern, er de kontroversielle, de provoserende – de ytringene som bryter med etablerte sannheter. Det er ofte disse ytringene som kan bringe oss framover til bedre innsikt og forståelse, men samtidig er det også denne type ytringer som gjør ytringsfriheten så vanskelig og noen ganger også så vond.

Meninger og ytringer som ikke anses som politisk korrekte, er under press. Og meninger som ikke nødvendigvis er i tråd med hva flertallet i samfunnet mener, får et stadig smalere toleransevindu både i den offentlige samtalen og i samfunnet generelt.

Jeg kan trekke fram et personlig eksempel fra en erfaring som jeg nylig gjorde meg. I slutten av april vedtok SV å utvide grensen for selvbestemt abort til uke 22. Vi redder barn i uke 23, og det har vært store reaksjoner og debatt om denne hårreisende liberaliseringen. I den forbindelse valgte jeg å dele et bilde av meg selv med min gravide mage i uke 22, for å synliggjøre hva vi faktisk snakker om, at når vi snakker om uker, så snakker vi ikke bare om tall, vi snakker om over en halvgått graviditet, et nærmest ferdigutviklet barn som bare trenger å vokse seg større – ja, vi snakker om en godt synlig kul på magen. Bildet skapet et stort engasjement – mange delinger, men etter hvert også mange kritiske og bombastiske tilbakemeldinger på at dette bildet var langt over streken. Hm. I en debatt om en abortliberalisering uten sidestykke: fri abort fram til uke 22, framsto altså bildet av en gravid mage i uke i 22 som noe altfor drøyt. Tenk på det.

Kritiker og journalist Anki Gerhardsen har også skrevet om dette i sin kommentar med tittelen «Det usynlige barnet», der hun kritiserer mediene for å ikke trykke bildet av debattens kjerne. Hun skriver:

«SV vil ha fri abort frem til det øyeblikket det vipper fra foster til baby. Men aldri om de tar ordet «baby» i sin munn. Og det gjør heller ikke pressen. Alle journalister som lager saker om abort, vet at det gjelder en rekke uskrevne regler for form og innhold: Ikke skrive «barn». Ikke fokusere for mye på fosterets utviklingsgrad. Og aldri, aldri vise foto.»

Nei, journalistene som vanligvis står på de svakes side og som vanligvis ikke er fremmede for å bruke illustrerende bilder, gjør ikke det i abortdebatten.

Om vi skal være et land med stor takhøyde for å ytre meninger offentlig, kan vi ikke senke taket når det ytres meninger og sannheter som folk synes er ubehagelige å forholde seg til. Her synes jeg, i likhet med Gerhardsen, at norsk presse har en stor utfordring som må tas tak i. Vi trenger et langt større toleransevindu for meninger som ikke nødvendigvis er politisk korrekte, både i mediene og i samfunnet generelt.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected]

Powered by Labrador CMS