Mediepolitikk er demokratipolitikk

I dag går jeg på Stortingets talerstol for å holde den første mediepolitiske redegjørelsen på 20 år. Mediepolitikk er demokratipolitikk. Et mangfold av uavhengige, kritiske og profesjonelle medier er en avgjørende forutsetning for et velfungerende demokrati. Pandemien har minnet oss om dette. Mediene har formidlet konsekvenser av pandemiens utvikling og gitt oss informasjon om nødvendig smittevern. Mediene har – som de skal – også stilt kritiske spørsmål til oss politikere og fagmyndigheter.

I går var den internasjonale dagen for pressefrihet. Dagen er en markering av de fundamentale prinsippene om pressefrihet. Det er en dag for å forsvare mediene, og det er en dag for å minnes journalister som har mistet livet mens de utøvet sitt yrke. Norge har som ambisjon å være en ledende nasjon i arbeidet med å fremme ytringsfrihet og uavhengige medier. Det er vi. Vi topper den internasjonale pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser for femte år på rad. Topplasseringene viser at vi i stor grad lykkes på mange av disse områdene. Men det er en posisjon vi hver dag må jobbe for å beholde.

Abid Raja får ny politisk rådgiver

Regjeringen har drevet en aktiv og vellykket mediepolitikk. Vi innførte i 2016, som første land i Europa, momsfritak for elektroniske nyhets- og aktualitetsmedier. Den avgiftsfrie likestillingen av nyheter på papir og nett bidro til at norske medier har satset knallhardt på å få gjøre nordmenn til digitale abonnenter. Vi har inngått avtale med TV 2 som sikrer et sterkt nyhetsmiljø i Bergen. Vi la i 2019 frem en stortingsmelding om mediestøtten. Ett av forslagene var å omfordele mediestøtten i favør av lokalaviser. En økning av støtten til lokalavisene er et håndslag til lokaldemokratiet.

Et annet forslag var å avvikle lisensfinansiering av NRK. Med finansiering over statsbudsjettet har NRK fått en fremtidsrettet finansiering. Vi har også laget en mediestøttelov som blant annet knesetter prinsippet om fireårige økonomiske styringssignaler både for NRK og den øvrige mediestøtten. Dette gir mediene forutsigbarhet og sikrer at de ikke blir kasteballer i de årlige budsjettforhandlingene på Stortinget. Vi har nedsatt en ny ytringsfrihetskommisjon. Kommisjonen skal vurdere de redaktørstyrte medienes rolle, og hvordan distribusjon i digitale kanaler i konkurranse med andre typer innhold påvirker rammebetingelsene for produksjon og formidling av kvalitetsjournalistikk. Vi har også fått vedtatt den etterlengtede medieansvarsloven, som blant annet sikrer redaktøren en særlig uavhengig stilling.

Det heter at man ikke skal hvile på sine laurbær. Det har vi heller ingen planer om. Utfordringene for mediepolitikken står i kø. For det første står mediene fortsatt midt i den digitale transformasjonen. Jeg tror at det i fremtiden fortsatt vil være tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for god journalistikk. Men vi kan ikke ta det for gitt. Statens bruk av økonomiske støttetiltak må ta utgangspunkt i at vi skal opprettholde et mangfoldig og vitalt medietilbud.

Abid Raja takker de redaktør­styrte mediene: – Demokratiets bærebjelke

For det andre har vi store utfordringene på mediefeltet knyttet til teknologigiganter som Facebook og Google. Disse betaler i liten grad skatt og spiller en viktig rolle i formidlingen av redaksjonelt stoff. Vi har sett flere eksempler på at plattformene griper inn overfor norske medier på uheldige måter. Her trengs det internasjonale kjøreregler, og mer internasjonalt samarbeid. OECD og G20 jobber med løsninger for internasjonal beskatning. EU har fremmet forslag om en ny forordning kalt Digital Services Act som blant annet inneholder et rammeverk for mer åpenhet om plattformenes bruk av algoritmer og klagemekanismer som skal bidra til at medier og andre kan bestride fjerning av innholdet deres. Norge deltar aktivt i disse prosessene.

Et siste område jeg vil trekke frem er mediekompetanse. Vi møter hver dag en kompleks medievirkelighet. For å kunne manøvrere i denne virkeligheten trenger vi evnen til kritisk medieforståelse. Det gjelder både unge og eldre. Derfor har regjeringen styrket arbeidet med mediekompetanse i skoleverket. Og derfor driver Medietilsynet aktiv kunnskapsformidling og rådgivning rettet mot ulike grupper i befolkningen.

Redegjørelsen jeg skal holde i Stortinget i dag viser at regjeringen tar mediepolitikken på det dypeste alvor. Vi ønsker å sikre at vi også i fremtiden har et mangfold av nyhetsproduksjon over hele landet, levert av sterke, uavhengige medievirksomheter. Og vi ønsker en levende offentlig samtale mellom informerte borgere som engasjerer seg i demokratiet.