ABC Nyheter-redaktør David Stenerud
Foto: Elin Eike Worren
MENINGER:
Feilene jobbsøkende journalister gjør
«Journaliststillinger er populære, og det er mange gode søkere til dem.
En dårlig søknad kan derimot sende selv den beste kandidaten til
bunnen av bunken», skriver David Stenerud.
Det er lett å være patroniserende når man skal komme med råd. Men dette er godt ment. Jeg lover.
I løpet av mine år som redaktør har jeg sikkert mottatt et firesifret antall søknader til journaliststillinger. Faste og vikariater. Skrivende, video, deskere, mellomledere, det meste.
Noen ganger finner vi svært gode kandidater blant søkere som ikke står ut av bunken i det hele tatt. Da blir vi veldig fornøyde med oss selv.
Andre ganger, flere enn vi vet, misser vi disse gode kandidatene. Ofte fordi vi ikke har tid til å lese godt nok, lese mellom linjene eller gjøre undersøkelser. Da kan det, satt på spissen, bli den beste søknaden som avstedkommer en ansettelse, på bekostning av den beste søkeren.
Her er noen klassiske feil søkere gjør:
CV listet kronologisk med det eldste først, slik at det øverste på CV-en typisk blir sommerjobben på Rema da søkeren var 17 år, og det aller mest relevante kommer helt nederst.
For lang søknadstekst. En halv side er nok, alt over er for mye.
For skrytete i tonen. Si hva du vet at du kan og er, men hold det nøkternt. Selvsikkerhet er bra, men det er bedre å skrive at du uttrykker deg godt skriftlig enn at du er typisk “rasende god til å skrive”.
Utlegninger om hobbyer og privatliv. Det tar plass og oppleves sjelden relevant.
Arbeidsprøver som ikke er relevante til stillingen du søker. Som gravesak til en breakingstilling eller portrettintervju til en deskstilling.
Feilstavinger eller dårlig språk. Det avslører at du enten ikke tar søknaden alvorlig nok eller at du ikke er nøye nok, eller har god nok kontroll på språket. Dette er helt kritisk. Feilstavede navn er en gjenganger. Spesielt feilstavet navn på mediet du søker jobb hos. Dét er kardinalsynden!
Forsøk på å være morsom. Humor er vanskelig. Spesielt når du ikke kjenner mottakeren. Dropp det.
Ikke klipp og lim fra en annen søknad. En god generell jobbsøknad finnes ikke. Det blir alltid tydelig for mottakeren at du ikke har ønsket deg akkurat denne jobben spesifikt. Det aller verste er tilfelle der referanser til tidligere søknader henger igjen i teksten. Redaksjonslederen i Nettavisen blir ikke imponert over en søker som skriver at “jeg har alltid hatt en drøm om å jobbe i Dagbladet”.
Noen råd til søkere
Bilde er alltid bra, da husker vi deg bedre.
Ikke legg ved for mye. Søknadstekst, CV (du kan godt ta med alt, men uthev det som er relevant) og ikke mer enn to arbeidsprøver.
Inkluder referanser i søknaden, ikke vent til de eventuelt blir etterspurt. Skriftlige attester/referansebrev er ikke nødvendig.
Skriv hvorfor du ønsker stillingen.
Skriv hvorfor du mener du er en god kandidat til stillingen. Prøv å sett deg selv i posisjonen til arbeidsgiver, og slik at du treffer best mulig på det arbeidsgiver er ute etter. Til dette er det viktig å lese utlysningsteksten ordentlig.
Til slutt:
Mange har erfart eller hørt at det er lurt å ringe i forbindelse med at man søker en jobb. Det kan være det. Men:
Om du ringer før du søker, så vær konkret, spør om noe spesifikt og genuint. Det er veldig lett å gjennomskue om du bare ringer for at vi skal være oppmerksomme på søknaden din, og ikke fordi du faktisk lurer på noe.
Om du ringer etter du har søkt, så vær blid, prøv å formidle at du ringer fordi du har så lyst på jobben, og er spent. Ikke fremstå desperat! Ikke ring inn tomme trusler om at du må ha svar NÅ, ellers må du si ja til et annet tilbud. Ikke ring og vær anklagende fordi du synes det har gått lang tid.
Om du er på jobbjakt innen media, så husk at vi er glade for søknaden din. Skriv den med selvtillit, dette får du til. Vi trenger alle mulige slags folk og kompetanser i pressen!
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
