Scener fra da undertegnede delte ut SKUP-pris til Dagens Næringslivs i 2019.
KOMMENTAR:
Slipp journalistene løs – det er vår!
«I år viser metoderapportene kanskje ikke så mye ny, overveldende metode. Det er begrenset hvor mange ganger det går an å finne opp hjulet. Men de viser svært mye god, kreativ metodebruk.», skriver Bernt Olufsen.
Har du ambisjoner om å bli en bedre journalist, bør du kaste deg over innholdet i de 62 metoderapportene til SKUP som nå ligger ute på stiftelsens nettside. Flere av disse rapportene blir også presentert på SKUP-konferansen, som arrangeres i Tønsberg kommende helg.
Etter to år med pandemisk kåring av SKUP-prisen er det igjen duket for stormønstring av undersøkende journalistikk med 700 påmeldte deltakere. Dette er vårens vakreste eventyr i journalistikken. En dugnad som handler om å dele undersøkende journalistisk metode, slik at medienes kvalitet og samfunnsrolle forsterkes.
Etter fjorårets debatt om manglende engasjement fra lokalaviser og kriteriene for SKUP-prisen, er det gledelig å konstatere at kritisk lokal journalistikk er tilbake i rikt monn. Flere Amedia-redaksjoner leverer interessante bidrag. I år er det Polaris-konsernets lokalaviser som er fraværende i denne mønstringen.
Vi har også merket oss at ingen avisredaksjoner nord for Trondheim finner bryet verdt å sende inn metoderapporter. NRK Riks Nord leverer den eneste metoderapporten fra Nord-Norge med «Vålnes-saken», som inneholder en interessant oversikt over kompliserte presseetiske overveielser.
NRK leverer mest
NRK er en betydelig leverandør av metoderapporter til SKUP, hvor de fleste distriktsredaksjonene bidrar sammen med flaggskipet NRK Brennpunkt. I år er det også spesielt gledelig å se et stigende antall metoderapporter fra fagpressen. «Halden-reaktorens hemmelige kunde» fra Teknisk Ukeblad er et eksempel på dette.
Metoderapportene bærer også bud om at det satses stadig mer på lyd og levende bilder i undersøkende journalistikk. For første gang registrerer vi at graveprosjekter har podkast som hovedplattform for publisering. Stavanger Aftenblads «Savnet – mannen med den tomme graven» og VGs «Grenseløs terapi» er gode eksempler på dette.
Eksemplene harmonerer med at 80 prosent av verdens medieledere sier at de vil satse sterkere på podkaster og digital radio i det kommende året (Reuters Institute: Journalism, Media and Tech Trends 2022). «Lyd overalt» skal bli mediebransjens nye mantra. Samtidig er YouTube en sterkt voksende publiseringskanal for video-journalistikk.
Folkevalgte som svikter
Bunken av metoderapporter preges ellers av flere toneangivende tema som går igjen. Flere rapporter handler om folkevalgte som er opptatt av å føre en politikk for «vanlige folk», men som reserverer uvanlige fordeler for seg og sine. Det handler om forskjeller i liv og lære med sviktende politikertillit som resultat. Aftenpostens avsløringer av «Pendlerboligene» og Adresseavisens «Presidentens hybel» er strålende eksempler på slik journalistikk, som fikk dramatiske konsekvenser for de involverte.
Det samme kan sies om Dagens Næringslivs «Ulikhet for loven» om politikernes praktisering av karantene- og etterlønnsordninger. TV2s undersøkelser av «Stortingspolitikernes verv og bindinger» er også et bidrag til opplevelsen av redusert tillit til våre folkevalgte. En meningsmåling gjengitt i Aftenposten viste i fjor høst 65 prosent lavere tillit til politikerne – et sørgelig resultat etter alle avsløringer.
Korona-milliarder på avveie?
Pandemien er fortsatt et viktig tema for undersøkende journalistikk. Ikke lenger så mye om smittevern og helse, nå er myndighetenes ressursbruk blitt et viktig tema. Regjeringen kastet milliarder etter et næringsliv som mente at det trengte støttetiltak, men ble pengene fordelt riktig og rettferdig?
Flere avsløringer i mediene tegner et bilde av svakheter ved støtteordningene. Det gjelder E24s metoderapport «Krisestøtten», Adresseavisens «Korona-søknaden» og Klassekampens «Korona-milliardene».
Jakten på årsakssammenhenger står ofte sentralt i den undersøkende journalistikken. Fjoråret ble innledet med dekningen av en svært dramatisk hendelse – det dødbringende leirraset i Gjerdrum kommune. Romerikes Blad og Dagbladet har levert hvert sine bidrag til oppklaringen av hvordan dette kunne skje.
Når politiet svikter
Mange av årets metoderapporter handler om savnede personer. Kriminalmysterier uten oppklaring og hvor det kan stilles kritiske spørsmål om samfunnets bidrag til å finne savnede.
Bak en forsvinningsgåte kan det ligge alvorlige kriminelle handlinger. Mastiff-produksjonen «Åsted Norge» løste en savnet-gåte etter nesten 50 år, Stavanger Aftenblad sørget for at etterforskningen av et mulig drap på en nordmann i Brasil ble gjenopptatt, Adresseavisen har satt søkelys på 68 savnetsaker i Trøndelag hvor politiet mangler oversikt.
Det er en viktig journalistisk oppgave å føre kontroll med politiets metode i kriminalsaker. Flere av metoderapportene i år forteller om svikt i politiets etterforskning. Dette gjelder NRK Brennpunkts dramatisering av «Drapet i akebakken» hvor tre barn ble utpekt som gjerningspersoner bak femårige Siljes død. Etterforskningen er nå gjenopptatt. Det samme skjedde med Baneheia-drapene hvor Bjørn Olav Jahr har levert metoderapport bak bokutgivelsen «Prosessen mot Viggo Kristiansen». «Vålnes-saken» fra NRK Riks Nord er også en sak hvor det stilles spørsmål om sviktende etterforskningsmetoder fra politiets side.
Kontrollfunksjoner svikter
«Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.» Slik lyder et av de viktigste avsnittene i pressens Vær Varsom-plakat. Metoderapportene til SKUP viser at norske redaksjoner i høy grad lever opp til denne forpliktelsen. Men den undersøkende journalistikken avdekker også et andre graverende forhold: Samfunnets kontrollfunksjoner med tilsyn og autorisasjonsorganer fungerer ikke tilfredsstillende.
Dette er spesielt tydelig i to av VGs metoderapporter om «Sykehusvarslene» og «Grenseløs terapi», men også i «Charlotte-saken» fra Tønsbergs Blad. Fædrelandsvennens «Overgrep i PU-omsorgen», Stavanger Aftenblads «Politimakt mot barn» og «Omsorgssvikt i Grue kommune» fra NRK Innlandet er eksempler på noe av det samme.
Samarbeid på tvers
Jeg tror vi kan se begynnelsen på en annen trend i undersøkende journalistikk: Samarbeid om graveprosjekt på tvers av redaksjoner. Det er bl.a. et uttalt strategisk ønske fra NRK å samarbeide mer med lokalavisredaksjoner. SUJO – Senter for undersøkende journalistikk ved Universitetet i Bergen – leverer støtte til graveprosjekt i mindre redaksjoner og har i år levert metoderapport om et samarbeidsprosjekt mellom 68 lokalaviser og NRK og Landslaget for Lokalaviser (LLA). Prosjektet handler om «Den store folkevandringa». I prosjektet ble det produsert mer enn 600 saker om flyttestrømmene som endrer landet vårt. Mange lokalavisredaksjoner fikk tilgang til nye kilder.
En annen trend som jeg aner konturene av er samarbeid mellom lokal avisredaksjon og sentral nettavis. «Flyktningmidlene» er et slikt samarbeid mellom Ringerikes Blad og Nettavisen. Jeg tror kanskje vi vil se mer av dette i forhold til NRK eller VG på nett. Våre store lokalaviskonsern, Amedia og Polaris, bør utvikle sentrale støttefunksjoner i forhold til datastøttet journalistikk i sine lokalaviser.
Motstand mot åpenhet
Dessverre preges årets metoderapporter til SKUP fremdeles av byråkratiets motstand mot å gi mediene nødvendig innsyn. Mediene må bruke unødvendig mye tid og ressurser på å finne omveier til informasjon og klageprosesser. Dette gjelder særlig innfor helse- og omsorgssektoren. Det er også et problem at journalister stenges ute fra nødvendige verktøy for sine undersøkelser. Dette gjelder bl.a. historiske data fra folkeregistreringen.
Samtidig viser mange journalister imponerende kreativitet i arbeidet med å skaffe seg innsyn i offentlig dokumentasjon. Ved å søke samtidig innsyn hos flere instanser kan man sette sammen sladdede dokumenter som i et puslespill. Og visste du at pulsklokker kan gi deg informasjon om hvor en person oppholder seg til enhver tid?
I år viser metoderapportene kanskje ikke så mye ny, overveldende metode. Det er begrenset hvor mange ganger det går an å finne opp hjulet. Men de viser svært mye god, kreativ metodebruk.
Mye av den undersøkende journalistikken i Norge handler om offentlige myndigheters virksomhet, desto mindre om handlinger i den private samfunnssektoren. Kanskje vil den nye Åpenhetsloven, som innføres denne sommeren, gi grunnlag for et mer kritisk søkelys mot privat virksomhet fra medienes side. Foreløpig er den undersøkende journalistikken ganske fraværende når det gjelder klima og energi. Trolig vil vi få høre mer om dette i årene som kommer.
SKUP-prisen skal være en viktig inspirasjonskilde til god kritisk- og undersøkende journalistikk. Det er ikke det viktigste hvem som vinner SKUP-prisen. Her er faktisk det viktigste å delta i denne dugnaden for høyere kvalitet i norsk journalistikk.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
