Likevel ble de pågrepet, og satt 32 timer i varetekt i Qatar. Fra koran-studiene som liten og fra arabisk-timene fra ungdomsskolen i Iran fikk han likevel en god tone med vokterne.
– Vi led ingen nød, men vi fryktet at det ville trekke ut, sier Ghorbani.
Utstyr og mobilen har han i skrivende stund ennå ikke fått tilbake.
Iran til Valdres
Ghorbani er fra Mahabad i Iran, født inn i en politisk slekt som var og er opptatt av kurdisk selvstyre og kurdisk kultur.
Byen var sentrum for en første kortvarig, kurdisk republikk i 1946.
Iran har fart hardt frem mot egne kurdere. Faren hans ble geriljakriger, men for å skape en fremtid for familien og seks barn ga han opp den væpnede kampen og fikk amnesti. Likevel var faren brennmerket, ble flere ganger slått til blods, og måtte jobbe som dagarbeider, forteller Ghorbani.
NRK-journalistene Halvor Ekeland (t.v.) og Lokman Ghorbani tas i mot av sjef for NRK-sporten Egil Sundvor på Gardermoen, etter hjemkomst fra Qatar der de ble arrestert.Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Ville bli regissør
Sønnen Lokman havnet også i fengsel. Han studerte anvendt fysikk, men sammen med kamerater delte de kurdisk poesi, litteratur, dikt og film.
– Jeg ville egentlig bli filmregissør, og hadde et zenith kamera, men på den tiden laget vi tidsskrifter, som vi spredte på studentboligene.
Arbeidet ble erklært ulovlig. Våren 1999 endte han og kameratene et halvt å i fengsel.
Saken ble omgjort til betinget dom, men etterpå beholdt sikkerhetspolitiet kontakten med dem. Etter fire måneder opplevde han å bli forsøkt tvunget til et agentliv.
– De ville jeg skulle samle kurdiske venner, og rapportere hva vi holdt på med. Det var et tydelig press. Jeg ble redd, forteller Ghorbani.
– Jeg orket ikke svikte min ideologi og mine venner og familie.
Etter rådslaging med familien, var valget grovt sett å reise til Nord-Irak og gå med geriljaen, eller forlate alle. Han valgte det siste, han rømte han til Tyrkia, og fra et FN-kontor i Agri kom han til Valdres som kvoteflyktning i 2002.
Langt hjemmefra
Etter et par år på media- og kommunikasjon på Gjøvik fikk han plass på enkamera-regi på Lillehammer og kom til NRK i 2010 og til NRK nyheter fra 2011.
Da IS så kom så hardt inn i Nord-Irak, dro han alene med småkamera til Nord-Irak i 2014. Som iransk kurder snakker han sorani, og kunne enkelt ta seg rundt. 14 dager senere kunne han og kollega Sidsel Wold lage innslag fra materialet hans.
– Jeg kunne ikke sitte og bare se på. Men det var vanskelig, krig og flyktninger over alt, sier Ghorbani.
Som norsk statsborger og rømling fra regimet i Teheran, kan han ikke besøke familien i landet. Sin aldrende far på 78 år så han for en del år siden i Istanbul. Den ene søsteren har han ikke sett på 23 år. Hjembyen får han aldri se igjen.
Men han har rapportert for norsk uavhengig presse for NRK bare noen kilometer fra grensen til landet sitt.
Han har reist til Irak med Eirik Veum, til flyktningleirer i Hellas, og altså nå også til Qatar, hvor han ikke gjorde all verdens av å bli buret inne, selv om det var «ubehagelig».
NRK-journalistene Lokman Ghorbani, Halvor Ekeland, sportssjef i NRK Egil Sundvor og kringkastingssjef i NRK Thor Gjermund Eriksen møtte pressen på Marienlyst etter hjemkomsten.Foto: Trond R. Teigen / NTB
Rømt
Med sin bakgrunn er undertrykking og menneskelig lidelse tatovert inn i DNA-et til Lokman Ghorbani. Han følger med på hva som skjer i Iran, og er glad for å kunne drive uavhengig journalistikk.
– Iranske myndigheter har akkurat innført ny regel i Teheran: Det er ikke lov med kurdiske navn på butikker. Og i parker kommer det skilt: Forbudt for afghanere. Du vet, det er reinspikket rasisme, sier Ghorbani.
Men han har ingen muligheter for å dekke iransk politikk fra innsiden.
– Nei, jeg har rømt, og nå er jeg journalist og norsk statsborger. Regimet ville sikkert ikke likt hva jeg lager nå heller, sier Ghorbani.
Sammen med Tormod Strand har han laget saker om statsstøttet iransk terrornettverk gjennom blant annet Nygaard-saken, den iranske imamen som norske myndigheter anklaget for å drive etterretning med base i moskeen, norsk-iraneren som ble siktet for attentatforsøk i Danmark i 2018 og hvordan ulike saker henger sammen med iransk etterretning.
Han har også en drøm om å følge opp studentprosjektet fra Lillehammer, da han fulgte kampen for å redde en dødsdømt kurder i politisk fengsel i Iran.
– Dessverre ble han henrettet, med fem andre. Men siden har henrettelser i Iran blitt spesielt for meg. Jeg har blitt kjent med en kurder fra Lørenskog. Hans siste fra da han sa farvel til sin dødsdømte far før henrettelsen, den skildringen er den sterkeste historien jeg har hørt. Jeg vil gjerne følge dette opp en gang.
