I starten av september kunne Aftenposten avsløre at over 492 tidligere straffedømte stilte til
valg under årets kommune- og fylkestingsvalg.
De
straffedømte er kandidater fra samtlige partier. 23 personer er 1.-kandidater
for sitt parti.
I arbeidet med sakene jobbet journalistene bak med å hente
ut datasett fra flere etater, blant annet politi, skatteetaten, arbeidsgivere
og konkursregister.
De har også blant annet lest rundt 1400 dommer.
Lokalpolitikeren Herdis Helle reagerer på sakene fra Aftenposten, og spesielt metodene.
– Når jeg leser sakene får jeg inntrykk av at avisen har tatt alle valglister til kommunevalget og sjekket det opp mot en rekke offentlige registre, herunder domstregister. Og det er snakk om ganske sensitive opplysninger, sier Helle til Medier24.
Hun er påtroppende leder i plan- og kommunalteknisk utvalg i Osterøy kommune og 2. kandidat for Arbeiderpartiet i Osterøy.
– Inngripende
Helle har resonnert seg frem til at Aftenposten skraper pressetjenesten til norske domstoler for siktelser, tiltalebeslutninger, kjennelser og dommer, og oppretter sine egne lett søkbare registre.
– Det mener jeg er sterkt betenkelig, for her ligger det en rekke sensitive opplysninger, også om vitner og fornærmede. Og hvis det er slik at de store mediehusene sjekker valglister opp mot slike registre, er det inngripende og uetisk, sier hun.
Les Aftenpostens svar på kritikken nederst i saken!
Helle legger til at hun ikke har noe registrert som Aftenposten har fått tilgang til:
– Men jeg synes det er krenkende om de har sjekket listen jeg stod på opp mot sitt eget «hjemmelagde strafferegister».
– Men ber ikke de som stiller til valg om folkets tillit?
– Det er et liberalt og rettstatlig ideal at hvis du har sonet straffen din skal du få lov til å gå videre i livet. Det kan være unntak, med gjentakelsesfare og at man er fradømt stemmeretten. Men hvis man skal ha en regel om at alle som stiller til valg skal ,vandelssjekkes så trengs det en offentlig debatt og et rettslig rammeverk, sier Helle og legger til:
– Skal det da stå i parentes bak kandidatens navn «Er tidligere domfelt»?
– Dårlig etisk ryggmargsrefleks
– Må man ikke sjekke alle for å finne de som egentlig er tidligere straffedømte?
– Jeg synes ikke det er riktig at media skal ha tilgang til å sjekke vandelen. Da er det andre som bør ha det, sier Helle.
Hun stiller også spørsmål ved måten domstolen har innrettet pressetjenesten på.
– Alle dommer kan lastes ned. Og da er det mye sensitivt journalistene får tilgang til. Det stiller krav til høy etisk standard. Og jeg synes den saken til Aftenposten, hvis de har gjort det jeg tror de har, viser dårlig etisk ryggmargsrefleks.
Hun stiller også spørsmål til hvilken annen info de har.
– Har de tilgang til Folkesregisteret slik at de også kan sjekke ektefeller, barn og foreldre til kandidater? For da synes jeg det har gått veldig langt, sier Helle.
– Avdekket viktig informasjon
Medier24 har forelagt kritikken for nyhetsredaktør
i Aftenposten, Tone Tveøy Strøm-Gundersen.
Hun påpeker at siden prosjektet er
pågående, kan hun ikke gå nøye inn på metoder.
– Dette prosjektet har avdekket viktig informasjon
og når vi jobber med slike saker, samler vi inn informasjon slik vi skal, og
slik vi har lov til, sier Strøm-Gundersen til Medier24.
Hun viser at Aftenposten som andre redaktørstyrte medier er
underlagt Vær Varsom-plakaten og følger dem.
– Og vi behandler opplysninger vi innhenter deretter, sier hun.
Strøm-Gundersen legger til at denne saken, og andre saker som har kommet
frem de siste månedene, viser hvor viktig det er at mediene har tilgang på
informasjon.
– Vi skulle gjerne også sett mer åpenhet. Det har
saken de siste ukene om Sindre Finnes sine aksjer vist, at vi trenger åpenhet
rundt aksjeregistre, sier hun.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
