I starten av september kunne Aftenposten
avsløre at over 492 tidligere straffedømte stilte til valg under årets kommune-
og fylkestingsvalg.
De straffedømte er
kandidater fra samtlige partier. 23 personer er 1.-kandidater for sitt parti.
Bak sakene står journalistene Gunnar
Thorenfeldt, Øystein Tronsli Drabløs, Vegard Venli, Torkjell J. Trædal og
Fredrik Thoresen.
Saken er et ledd i et større
prosjekt av Thorenfeldt, Venli og Thoresen om arbeidskriminalitet som de har
jobbet med det siste halve året.
– Vi har hentet datasett fra flere etater,
blant annet politi, skatteetaten og arbeidsgivere og konkursregister, forteller
Venli til Medier24.
Thorenfeldt legger til:
– I det arbeidet har vi
kommet over trusselvurderinger, om at personer med kriminell bakgrunn kan søke
politisk makt. Og derfor tenkte vi det kunne være interessant å prøve ut den hypotesen
opp mot valget, sier Thorenfeldt.
Banket på dører
Gruppen har jobbet med
flere metoder i arbeidet, og har blant annet lest rundt 1400 dommer og tiltaler for
2013-2023 - som omhandler 998 kandidater.
I tillegg til omfattende innsynsarbeid har de også vært
ute og banket på dører.
Thorenfeldt forteller at han og Drabløs brukte
mye tid ute for å snakke med de domfelte.
– Flere av dem gjorde
seg ikke enkle å få tak i. Så vi har brukt en del tid på å banke på dører,
sier Drabløs.
Og det utegående arbeidet og kildearbeidet har vært utrolig viktig, sier Thorenfeldt.
– Jeg jobber så mye ute i felt
som jeg kan. Det er nesten rart at man underkjenner den kilden så mye, som er
personen man skal omtale, sier han.
Ikke mulig å identifisere alle
Saken har også krevd nøye vurderinger rundt identifisering.
Nyhetsredaktør
i Aftenposten, Tone Tveøy Strøm-Gundersen, har skrevet en kommentar om hvorfor
Aftenposten identifiserer noen av de straffedømte, men ikke alle.
Thorenfeldt påpeker at det ikke ville vært praktisk mulig
å identifisere alle de straffedømte de har funnet.
– Kanskje i teorien, men ikke i praksis. Og selv om vi
har diskutert oss igjennom alle vi har funnet med tanke på identifisering,
ville det ikke vært mulig å diskutere seg fram til identifisering på alle, sier
han.
Venli legger til at han brukte
mye tid på å lese tidligere PFU-fellelser for å se hvordan de resonnerer i sine
uttalelser om identifisering.
– Når de snakker om identifisering
er det ikke en varsomhet-norm, men en avveinings-norm, sier han.
– Går på tillit
Han legger til at en vurdering
var at alle de straffedømte sto på liste til kommunevalg.
– Og alle som står på de listene
har per definisjon sagt at de ønsker tillit fra befolkningen. Og ved
kommunevalg kan du ikke stryke de du ikke liker. Men der det blir mer krevende,
er jo at ingen av kandidatene er like, og ingen av sakene er like.
Drabløs legger til at de ikke
gikk inn i prosjektet med mål om å endre praksisen rundt om straffedømte kan
stille til valg.
– Men det går på tillit. De som stiller til valg ber om
tillit fra velgerne, men flere av dem vi har skrevet om har ikke spilt med åpne
kort, sier Drabløs.
Venli legger til at de har vært
klare på at journalistikken ikke skal oppfattes som en kampanje.
– Vi har ikke sagt hva vi mener om det. Og vi har ikke
noe mening om hva utfallet av debatten skal bli, vi synes bare det er veldig
bra at journalistikken har ført til en debatt.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
