Svarttrost avslører sine ti tips for å lage en historiefortellende podkast

Hvordan unngå å få et blankt nei fra at en kilde skal stille opp i podkasten din? Slik jobber journalistene i Svarttrost med sine produksjoner.

Endre Simonsen Journalist

Publisert 23.09.2022 - 05:30

Denne artikkelen er over to år gammel.

(BERGEN): Svarttrost-journalistene Synva Hjørnevik og Sindre Leganger står bak dokumentarserien «Obiora får ikke puste».

Torsdag var de invitert til Fortellingens kraft for å dele sine ti tips til hvordan de jobber for å gjøre materialet sitt om til en historiefortellende podkast.

Hjørnevik forklarer at alle deres første skritt er å ha en ide med noen spørsmål som man virkelig lurer på.

– I Svarttrost så jobber vi med disse prosjektene over ganske lang tid. Hvis prosjektene ikke vekker en genuin nysgjerrighet i oss, så blir det noen veldig lange dager og ganske tungt på jobb, forteller Hjørnevik fra scenen i Bergen.

Se alle de ti tipsene lenger ned i saken

KOMMENTAR:

En sal full av journalister kan ikke holde kjeft

– Ryggraden i prosjektene våre

Eugene Obiora døde i 2006 da han sluttet å puste under en politi-pågripelse utenfor et NAV-kontor. Obiora hadde et håp om penger til mat og bursdagsgave til sønnen som fylte år den dagen.

Ingen av politimennene som pågrep Obiora ble straffet.

– Et spørsmål som krystalliserte seg for oss var hvordan denne mannen kunne dø på et offentlig sted med masse vitner til stede, uten at politifolkene ble straffet?

Sindre Leganger forklarer at neste steg i en Svarttrost-produksjon er å kartlegge og få en oversikt.

Da oppretter de et dokument for kildeoversikt, en tidslinje med alle hendelsene i kronologisk rekkefølge, og et drømmedokument.

David Toska krever referatforbud under journalistkonferanse

– Slik kan vi dokumentere prosessen vår hele veien og får kontroll. På tidslinjedokumentet så sparer vi oss for masse jobb senere. Da kan vi gå inn der, fremfor å lete gjennom dokumenter fra saken. Disse dokumentene er ryggraden i prosjektene våre, forteller Leganger.

Hjørnevik forklarer at det neste steget, som er å kontakte kildene, er noe av det hun gleder seg minst til i prosessen.

– Jeg er en middels konfliktfylt person og elsker ikke å ringe folk for å spørre om de vil være med i podkast. Men det er jo selvfølgelig en veldig viktig del av prosjektet.

Da har hun en regel for seg selv:

– Jeg forsøker å kontakte først de kildene som jeg minst har lyst å kontakte. De er ofte bærende for prosjektet, og da trenger jeg all den tiden jeg kan få. Tiden er alltid på journalistens side.

Svarttrosts 10 tips:

1. Idé med ett hovedspørsmål

2. Oversikt

3. Kontakte folk

4. Førsteutkast av struktur

5. Forberede spørsmål

6. Intervjue folk

7. Strukturering

8. Kildearbeid underveis

9. Publisering

10. Oppfølger/rykk tilbake til start

– Risikere å få et blankt nei

Hjørnevik understreker også hvor viktig førsteinntrykket man gir er i en slik prosess.

Svarttrost-journalisten starter ofte med å sende en SMS.

– Hvis jeg ringer så vet jeg ikke hvilke situasjon den andre personen er i. Han kan for eksempel være i barnehage-henting. Da kan man risikere å få et blankt nei, bare basert på dårlig timing, forteller Hjørnevik.

Når materialet er samlet inn, og manuset ferdigskrevet, er det på tide med en gjennomlesning av teksten for Svarttrost-gjengen.

– Det er en slags «performance art» vi har på kontoret, hvor vi henter inn noen som ikke kjenner til materialet fra før. Så spiller vi av lydklippene og journalisten leser opp sine bolker som kommer i mellom klippene, sier Leganger og fortsetter:

– Det er en ganske brutal performance, fordi det er ikke noe lydbilde eller musikk, og alt er bare klipp. Det oppleves kjempedårlig, og er ofte for langt og kjedelig. Men det gir en god pekepinn.

Leganger påpeker at denne prosessen avslører om fortellerteksten man har skrevet holder mål når man leser den opp.

– Det er annerledes å skrive noe som skal leses opp muntlig, enn å skrive noe som skal leses som en tekst av andre.