En sal full av journalister kan ikke holde kjeft

Denne uka er 300 journalister på plass i Bergen på konferansen Fortellingens kraft. Torsdag ettermiddag var tidligere straffedømte David Toska invitert for å snakke med Tonje Steinsland fra TV 2, om hvordan hun til slutt fikk ham i tale til programmet «Vårt lille land».

Kort tid før arrangementet, meldte Journalisten at Toska hadde stilt som krav at det ikke skulle refereres fra salen. Styremedlem i Fortellingens kraft, Terje Angelshaug, forsvarte seg med at de hadde valget mellom å godta premisset eller droppe hele samtalen.

David Toska krever referatforbud under journalistkonferanse

Men han ville ikke kalle det et referatforbud. I stedet formulerte han det som om det var en slags pakt mellom dem som skulle være til stede. At dersom «dere» (journalistene, antar jeg) hadde sagt vi ikke respekterte det «så må vi melde fra om at det ikke blir noe av det».

Hva slags merkelig formulering er dette, og hva annet skal man kalle det, enn referatforbud?

Angelshaug sa også at Toska ikke ønsket å være en offentlig person. Hadde Toska sonet dommen og holdt en lav profil i etterkant, ville terskelen for å omtale ham vært høyere. Men han kan ikke takke ja til å være sjakkekspert, stille i «Vårt lille land» på TV 2 og etterpå si at han ikke vil være en offentlig person. Han kan heller ikke si ja til å snakke til journalister og påstå at det er noe privat.

Medier24 hadde en journalist i salen, som noterte under samtalen. Vi vurderte om noe som ble sagt hadde nyhetsverdi, og etter vår mening var det nærmeste en del der Steinsland fortalte om premissene for intervjuet. Hun sa hun var redd Toska skulle føle at han skyldte henne et TV-program, og fortalte at hun hadde sagt han kunne trekke seg når som helst. Det var en metode hun anbefalte for å skape tillit. Toska svarte: «Jeg tenkte ikke på det, at jeg skyldte deg [noe]. Men tenkte at jeg en eller annen gang måtte si noe. Men jeg følte jeg måtte ha en plattform hvor jeg følte meg trygg til å si noe høyt.»

Nyhetsverdig? Tja. Grei kontekst for diskusjon om presseetikk? Ja? Kunne vi publisert egen sak på det premisset? Jo, kanskje. Her tenker jeg likevel en kommentar greier seg.

Fortellingens kraft-sjefen slår et slag for historie­fortellingen: – Nyhetene klarer ikke å fange opp kompleksiteten

Hvorfor det i det hele tatt var referatforbud, kan man spørre seg om, all den tid det som kom fra scenen verken var særlig spennende eller oppsiktsvekkende. Eneste grunnen var at kilden stilte kravet. Styret burde valgt alternativ 2, «droppe samtalen».

Medier24 kommer selvsagt aldri til å respektere et referatforbud fra en offentlig journalistkonferanse. Vi tar våre egne presseetiske vurderinger. Vi kommer heller ikke til å på forhånd love å la være å skrive noe. Det bestemmer vi selv når stoffet foreligger.

Gard Michalsen som startet Medier24, trosset referatforbud i 2016 da Skup prøvde seg på noe lignende (Journalisten publiserte også fra samtalen i etterkant). Siden har ikke Skup satt slike krav, men heller nevnt hva de håper journalistene er forsiktige med, og gitt begrunnelse (da guttene fra Drapet i Akebakken-saken ble intervjuet på scenen, droppet vi for eksempel navn og bilde).

Å snakke uten at det refereres kan være nyttig, bakgrunnssamtaler skjer hele tiden. Men har du 300 journalister i salen og lover at ingenting refereres, så har du lovet noe du ikke kan holde.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.